Historiens grimmeste Brack

Jeg har hørt at enkelte bare rykker til og går inn i en midlertidig døs når de hører Ibsen-navnet. Sikkert preget av ungdommens tvangslesing på skolen, kanskje massiv påvirkning av uinspirerte pedagoger som ikke synes Ibsen var interessant.
Av
Publisert
DEL
Jeg har hørt at enkelte bare rykker til og går inn i en midlertidig døs når de hører Ibsen-navnet. Sikkert preget av ungdommens tvangslesing på skolen, kanskje massiv påvirkning av uinspirerte pedagoger som ikke synes Ibsen var interessant.

Og det er dumt.

Ikke minst for oss som lever livene våre i Ibsens nærområde.

Han er en av verdenslitteraturens største dramatikere. Strengt tatt konkurrerer han vel bare med William Shakespeare om å være den største.

Og siden Shakespeare hadde en tjuvstart på omtrent 300 år og i tillegg opererte i verdens største språkkultur, så setter det Ibsen i et enda mer imponerende lys.

Og siden Ibsen kommer herfra, er det verdt å minne om, hvor stor han faktisk er. Spesielt fordi både hans oppvekst, hans omgivelser, hans familieforhold og hans første inntrykk fra Skien preget hans diktning direkte og indirekte.

I neste uke arrangeres det en stor internasjonal Ibsen-konferanse på Teater Ibsen. Det morsomme er at folk kommer fra hele verden for også å kunne smake på sammenhengen mellom Ibsens liv, diktning og opprinnelse. Men mange her i byen skygger unna.

På denne konferansen i neste uke står det foredrag og småprat på programmet. Det blir nok rom for vidløftige refleksjoner og jordnære observasjoner.

Det sier litt om hvor stor han er at man i Kina bruker ordet «noraisme» om feminisme.

Jeg kjenner at jeg er litt stolt over å bo i et område som har fostret en som har lagt premissene for mye av tenkningen i vår tid. Premisser som han klarte å definere for over 100 år siden. Når man klarer å beskrive samlivsdrama, relasjoner mellom mennesker, mental og fysisk utroskap og underliggende mørke skygger av det unevnelige, av incest, av overgrep, av psykisk utpressing, når man klarer å gjøre det med en slik treffsikkerhet at det til og med kanskje er mer relevant nå enn før, så sier det ganske mye om denne mannens storhet.

Jeg intervjuet mesterforfatteren Dag Solstad fra scenen på «Sitt ned» for noen år siden. I de nesten to timene det varte spurte jeg ham blant annet om hva han synes om Ibsens og Ibsens imponerende produksjon. Solstad lo og laget humor av det hele på sin fantastisk underfundige måte, han sa noe slikt som: «Imponerende produksjon? Mannen var jo lat, det gikk jo mange år mellom hver gang han ga ut noe…». Solstad ristet på holdet, viftet med håret, rullet med øyene og humret alt han kunne. Og den mannen kan humre.

Men sannheten er altså at det Ibsen skapte i perioden mellom 1863 (Kongs-Emnerne) og 1892 (Byggmester Solness) er noe av det største i teaterhistorien. Hør bare:

Brand (1866)

Peer Gynt (1867)

De Unges Forbund (1869)

Kejser og Galilæer (1873)

Samfundets støtter (1877)

Et dukkehjem (1879)

Gengangere (1881)

En Folkefiende (1882)

Vildanden (1884)

Romersholm (1886)

Fruen fra havet (1888)

Hedda Gabler (1890) (Bildet: Ble nylig spilt på Teater Ibsen med historiens grimmeste Brack skapt av mesterskuespiller Ola Otnes og en forvirrende - og vakker Hedda formet av Ida Elise Broch).

Det finnes ingen teaterbevisste mennesker på kloden, ingen i verden, som ikke rykker litt til når de leser disse titlene.

Ikke dårlig gjort av en guttunge som smøg seg ut av sin mor i Stockmannsgården i Skien…

Artikkeltags