«Her i byen drikker vi ikke Ringnes»

Endelig er fredagen her. Det er som når solen bryter gjennom et tungt skylag og lar den fuktige luften bli oppvarmet og deilig.
Av
Publisert
DEL
Endelig er fredagen her. Det er som når solen bryter gjennom et tungt skylag og lar den fuktige luften bli oppvarmet og deilig.

Jeg møtte en kar «utover broene», forleden morgen. La oss, fortsatt, kalle ham Vigleik. Han hadde noe spesielt på hjertet:

- Du vet hvilken dag det er til helgen, på fredag, sa han med lett oppspilte øyne og spørrende tonefall.

-Tja, hver en fredag er jo en gave fra forsynet, men akkurat denne fredagen er jeg ikke helt sikker på er noe helt spesielt, svarte jeg, så ærlig som det er mulig å være, i alle fall med Vigleik.

Vigleik nærmest snerret det fram i dyp forakt for ignoransens angrep på den norske folkesjelen:

- Det er den andre fredagen i juni og det skal man slett ikke kimse av.

Så i dag ble det ingen kimsing. I alle fall ikke utstrakt kimsing. Kimsing uten styrmann.

Men hva er egentlig «å kimse»? Ifølge svært mye klokere hoder enn mitt skal dette stamme fra dansk. Det skal visst være at man gjør en vridning med nakken, man gjør en negativ gest, for å riste av seg det som blir framført, på et eller annet vis. Så når noe ikke er å kimse av, så gjelder det å holde nakken helt stø. Stø kurs.

Dagen er forresten til minne om Columba av Iona, altså en av irenes nasjonalhelgener som døde 9. juni i 597. Og fra Columba er ikke veien så lang til Kolbein og Kolbjørn, som har navnedag i dag. Så gratulerer med dagen.

Det morsomme er at på primstaven, som noen fortsatt har hengende på veggen her i Telemark og som var svært viktige som langt mer enn tradisjonsrik veggpryd før, så var dagen markert med en laks. Dagen ble visst på folkemunne kalt Kolbjørn med laksen.

Og for dem som mener dette nærmer seg tittelen på en film av vovet karakter, så er det ikke det. Laks er laks og slett ikke noe annet. Som Freud burde ha sagt det: Noen ganger er en laks bare en laks.

Personlig har jeg stor glede av at man i Telemark tilbyr utall av ulike muligheter på å glede seg over livet på denne tiden. Om det er skattepengene eller feriepengene alle arrangørene er ute etter, vet jeg ikke, men hver helg nå er det festivaler av ulikt slag.

Og denne helgen er det Skien live, som foregår i og ved Hamburgskuret utover bryggene. Hamburgskuret har ikke noe med kjøttkake i rundstykke å gjøre, men handler selvsagt om båten som gikk fast derfra og like til den tyske hanseaterbyen.

Og da er ikke veien lang til Hansa. Det er den forresten sjelden.

Jeg har registrert at Rema 1000, i sin trønderske visdom, har sluttet med Hansa. Og jeg har også registrert at det er mange som har sluttet med Rema 1000.

Luften er fri for alle, som vi sa før, men jeg klarer ikke helt å se at det var noe genialt trekk av trønderne.

Det er som da jeg for mange år siden, for første gang, skulle handle en sixpack her i fjorden. Den gangen var det lite utvalg i ølhyllene. Jeg gikk inn på butikken og tok ganske uforvarende en sixpack med Ringnes. Da kom det bort til meg en fullstendig ukjent kar og sa:

«Her i byen drikker vi ikke Ringnes».

Og så fortalte han historien om hvordan det mektige konsernet nesten hadde tatt livet av Lundetangen øl.

Og etter den dagen tror jeg aldri at jeg har kjøpt Ringnes.

Vel sånn kan det gå og i samme åndedrag må jeg komme med en grammatikalsk presisering, sånn for den allmenne dannelses skyld. Øl i flertall heter ikke øll.

Det gjelder også de alkoholfrie alternativene, som nå synes å bli flere og flere.

Forleden dag så jeg alkoholfri bayer i butikken. Da snakker man.

Og med disse vemodig vakre ord fra detaljomsetningenes rike, erklærer jeg fredagen for åpnet.

Måtte den bli til velsignelse for både store og små og spesielt Vigleik og hans andre fredag i juni-feiring.

Artikkeltags