Fra Skien til 17. maitoget i Duluth

«Ja, vi elsker dette landet» the crowd sang in an echo across the Atlantic. («Yes, we love this country.»).
Av
Publisert
DEL

Jeg fikk tilsendt et artig avisklipp fra en venn i USA. 17. mai-toget i Duluth var, som det pleier, aldeles strålende. Og en kar fra Skien gikk i første rekke. For 30 år siden, i 1989, begynte de å feire 17. mai. Noen få «founding familys» som de omtales som. Og i år var det over 100 som gikk 17. mai-tog i den lille, vanligvis ganske stillferdige byen. Selv om det er noen dager siden 17. mai, sitter godfølelsen i hos meg. Jeg elsker denne dagen og årets utgave var helt usannsynlig vakker. Landet vårt skinte og fra nord til sør var de rungende hurraropene enda mer energiske enn de pleier. Med norske flagg og fanfarer. Søttendes 2019 var en dag for minnebøkene. Men 17. mai feires altså ikke bare i Norge. Og i USA er 17. mai stor. Jeg har lest om at i politikorpset i New York arrangeres eget tog noen ganger, så mange norskættede politifolk er det i «The big apple», men spesielt i enkelte områder i Midtvesten, «Det norske Amerika». Minnesota, Nord-Dakota og der omkring er dagen svær.

Duluth er en usedvanlig fin liten by som ligger delikat til ved Lake Superior. Byen ligger i Minnesota, men er bare en bro, kjapp gangavstand, fra grensen til Wisconsin. Og i USA er det ikke mye på gangavstand. Jeg vet dette for ved et tilfelle måtte jeg rett og slett gå over den broen, bare for å ha satt mine ben i en stat til. Jeg «samlet» på stater på den tiden, i 1985.

Men, altså: I Duluth finnes det en kar som heter Johan Bakken VII. Det finnes også en kar som heter Johan Bakken VIII. Bakken er fra Skien. Om han er fra Bakken i Skien er uklart for meg. Bakken VIII, med frue, hadde overtatt vertskapsrollen for 17. maifeiringen. Muligens direkte etter Bakken VII.

Menyen på nasjonaldagsfeiringen i Duluth var altså laks, eggerøre, vafler, øl og akevitt. Brus og godteri til barna.

Og som de skriver i avisen Duluth News Tribune:

 «Flag waving, traditional dress, the national anthem and a parade — it was a scene straight out of Oslo, on an otherwise quiet Duluth street». «Ja, vi elsker dette landet» the crowd sang in an echo across the Atlantic. («Yes, we love this country.»).

Jeg husker ennå jeg så Erik Byes NRK-reportasjer fra «det norske Amerika». Jeg synes det var utrolig fascinerende at folk snakket en type newnorsk to eller tre generasjoner etter at bestefaren utvandret fra Norge. Så interessant er det at jeg flere ganger har reist i området. Og blitt møtt overstrømmende og blitt tilbudt både lefse og lutefisk. Gjerne sammen.

I Duluth-avisen fikk leserne med seg en solid dose ganske presis norsk historie: «Syttende Mai, meaning May 17, is kind of like Norway's Fourth of July. Kind of. There are hot dogs, ice cream, parades and national pride, but the day celebrates the signing of Norway's constitution in 1814 following its separation from Denmark. (Norway would then be ruled by Sweden until 1905.»

Det er knapt noen som er så norske, som nordmenn i utlandet. Og jeg opplever det som en god ting, ikke en dårlig. Jeg blir glad av å registrere slike feiringer som den i Duluth 17. mai. Og kanskje det er en lærdom i dette også. Når det gjelder folk som kommer til Norge. De skal selvfølgelig følge lover, regler og respektere skikker i landet vårt. Men i tillegg har man også behov for å markere sin bakgrunn. Så hurra for 17. mai. Og kanskje Ramadan.

Artikkeltags