Flau feiring

Det er nesten flaut å tenke på. Men det var altså på dagens dato, i 1985, nasjonen ble kvitt et åk som hadde vært i flere tiår. Nemlig det som gjerne kan kalles «Melodi grand prix-komplekset».
Av
Publisert

Norge hadde aldri vunnet, men tapt, med null poeng, flere spektakulære ganger inntil 4. mai, i 1985.

Det var da at Bobbysocks, i den store Eurovision Song Contest-finalen i Göteborg gikk helt til topps med «La det swinge».

Jeg var hjemme i Bergen på permisjon fra militæret den helgen og jeg husker, selv om jeg blir lett rød i kinnene av det, at jeg og noen kamerater, i likhet med mange hundre andre biler, kjørte rundt i Bergen sentrum og feiret det hele. Fløytet og skrek og balerte, som man sier der vest.

Kameraten min, som var sjåfør, hadde en gul Golf, uten eksospotte mener jeg å huske, så det var i grunn ikke så viktig å bruke hornet, for bråket fra bilen var mer enn nok uten.

Men det flaueste var ikke Trond Frodes bråkete Golf, det var at vi i det hele tatt feiret Bobbysocks. Og Grand Prix.

Er det mulig?

Vi gutta som likte ganske tøff rock, begynte plutselig å digge to lillakledde damer med pinlige fakter.

Vel, sånn var det altså, for 31 år siden.

Siden startet det en lokaliseringsdebatt om hvor Grand Prix skulle arrangeres året etterpå, som var fullt på høyde med alle lokaliseringskampene i Telemark. Det gikk nesten på livet løs mellom Stavanger, Bergen, Oslo, Tromsø og gud vet om ikke Sykkylven også meldte seg på.

Mon tror at det var den voldsomme begeistringen i bygatene i Bergen sentrum som gjorde at det hele ble arrangert i nettopp Bergen og Grieghallen året etterpå?

I så fall kan vi kanskje takke en rusten gammel Golf for noe av dette.

Sangen «La det swinge» er vel egentlig ikke lyrikk i verdensklassen. «…la det rock’n’roll» er ikke engang en særlig god setning, rent grammatikalsk.

Men de to damene, Hanne Krogh og Elisabeth «Bettan» Andreasson, skal ha for livsglede og at de kledde pastellfarger ganske godt.

Dessuten kjørte de vel rundt i en Ford Escort kabriolet de neste tre-fire årene for å feire seieren sin.

De ble rett og slett sin egen Escort-tjeneste.

Og ble på mange måter visualiseringen av 80-tallet. Med permanent både her og kanskje der.

Det er en privatsak.

Men uansett så kan vi jo koste på oss en reprise av det tredje verset med de gripende verselinjene:

La musikken gå la rytmen aldri stanse

Kan du kjenne at du lever her og nå

Føler du hvor gjerne du vil danse

Oh... og hører du at hjertet slår og slår.

Og slår.

Og så lenge det er hjertet som slår, ikke kjæresten eller naboen, så er vi vel uansett på rett spor.

Om enn ikke fullt så høy i håret som vi var i 1985.

Artikkeltags