Er journalister flokkdyr?

I kveld skal det være et pressearrangement med film og påfølgende debatt på kinoen i Skien.
Av
Publisert
DEL
I kveld skal det være et pressearrangement med film og påfølgende debatt på kinoen i Skien.

Det er Telemark Journalistlag som står for arrangementet. Man viser den mye omtalte filmen «The Post», med Tom Hanks og Meryl Streep og etterpå skal Varden-redaktør Tom Erik Thorsen og jeg debattere med Porsgrunn-ordfører Robin Kåss.

Det blir sikkert morsomt.

Et av de viktige temaene er åpenhet. Og det er neppe tvil om at pressen er en pådriver for åpenhet og det offentlige ofte er det motsatte. Det vil si, alle er, på papiret, for åpenhet, men man finner stadig nye grunner til ikke å være så åpen likevel.

Pressen og journalistene kan noen ganger være plagsomme for folk som prøver å fikse ting i all stillhet, på bakrommene, eller etter den gamle metoden: «Noen av oss har snakket sammen».

Så på prinsipielt nivå er det slett ikke vanskelig å være for både åpenhet og meråpenhet. Helst meståpenhet også.

Slik blant annet Bamble kommune driver med, i alle fall i forhold til Skien og Porsgrunn, på noen områder.

På andre områder er det kanskje motsatt.

Men pressen har sine egne svin på skogen som også kan være verdt å debattere. Og det ene er at man er kritisk til alt og alle, unntatt seg selv, noen ganger.

Alle som har jobbet i denne bransjen har innimellom vært skyldig i «flis- og bjelke»-leiken. Man har gjøvet løs på andres flis og ignorert egne bjelker, for å være litt bibelsk i formen.

Det verste, tror jeg, er tendensen til å løpe i flokk. Altså pressen. Om man først får ferten av noe, så har det en tendens til at alle hiver seg på. I allefall alle riksavisene.

Jeg mener for eksempel at Trond Giske-saken er et eksempel på det. Men ikke slik du kanskje skulle tro. Jeg mener oppriktig talt at det Giske innrømmet og beklaget både nå i helgen i Trøndelag og på Dagsrevyen like før jul, viste at konsekvensene som rammet ham, var riktige.

Det at han mistet noen verv som gjorde ham til nestleder og spesielt framtredende i landets største parti.

Men det er vel ferdig nå. Og Giske er tilbake på Stortinget.

Likevel var det ganske vilt når det sto på som verst, like før jul. På ett tidspunkt, en morgen, samtidig, hadde Dagens Næringsliv på nett, altså dn.no ti ulike saker om Giske-storyen. (bildet).

Ti saker samtidig.

Kommentarer, reportasjer, intervjuer og analyser.

Alt om Giske.

Om man legger til den voldsomme dekningen i VG, Dagbladet, Aftenposten og andre steder samtidig, så er det vel neppe urimelig å hevde at journalistene opererte som flokkdyr.

Men ingen andre medier var i nærheten av de ti samtidige sakene om Giske torsdag 21. desember. Det har jeg aldri, noensinne sett i norske presse før.

Jeg kan ikke annet enn å lure på om det var vikarierende politiske motiver, mer enn annet, som gjorde at det ble så ellevill dekning akkurat i den ganske erke-konservative DN.

I alle fall når man sammenlikner med mer alvorlige saker som rammet Frp og Høyre i samme saksfeltet etterpå.

Da var ikke DN i nærheten av å kjøre like mye, selv om det ble antydet alvorlige lovbrudd.

Men i kveld er det altså pressedebatt om åpenhet klokken 19.30 på kinoen i Skien.

Kanskje det også blir plass til en smule selvkritikk..

Artikkeltags