«Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer».

Der var ‘an igjen, fredagen.
Av
Publisert
DEL
Der var ‘an igjen, fredagen.

På plass som en ung og lett tannløs guttunge som møter, med mor, på skolen første skoledag. Fredagen er freidig som denne guttungen som sitter i første time, første skoledag på første rad, rekker opp hånden og sier og spør følgende til læreren: «Du frøken, eg kan allerede lese og skrive, kan eg bare få stikke?».

Så freidig er altså denne fine fredagen.

Og historien er på det nærmest sann og hendte en jeg kjenner svært godt, nemlig meg selv, første skoledag for omtrent 100 år siden. Og min mor har aldri vært så flau i hele sitt liv, påstår hun.

Men nok med min mangelfulle skolegang, som altså kunne blitt avsluttet etter ti minutter om jeg hadde fått det slik jeg ville.

Disse junihelgene er fantastiske.

Det skjer så mye.

Det er sommerfester, bryggefester, avslutninger og bare ren livsglede, iblandet bobler og bading, båtliv og beduiner (så varmt og tørt som det er).

Noen ganger er man så glad at man får lyst til å gjøre et lite umotivert splitthopp, bare man rusler gatelangs.

Og jeg skal på ingen måte minne godtfolk på at solen «snur» om to uker.

Slikt bør man ikke uttale.

For enda er det lys, lyst og jubel dag og natt. Men i denne gleden dukker det også, innimellom, opp et slags vemod.

Jeg ble oppringt forleden dag av en eldre kvinne, en abonnent, over 90, som følte at hun slett ikke hadde noe å leve for lenger.

Vi hadde en lang og god samtale.

Vi snakket om alle ting som er verdt å leve for. Familiemedlemmer som får barn, hun hadde et rikholdig antall barn, barnebarn, oldebarn og muligens en liten tipp også.

Det var ungdommer som tar eksamen.

Det var nydelige unge mennesker, på vei ut i livet, som opplever sitt livs kjærlighet, som opplever lykke og fødsler.

Jeg tror hun var litt lysere til sinns da vi avsluttet den fine samtalen, selv om jeg har stor respekt for uttrykket «mett av dage».

På et eller annet tidspunkt havner vi vel alle der.

Forresten var jeg forleden dag sammen med den fine gjengen i Nissedal pensjonistforening. En av dem som tok ordet etter mitt kåseri, en godt voksen dame, framholdt at hun satte pris på denne spalten - ikke minst om fredagen.

Om jeg klarer å spre litt glede, helt til Nissedal, er jeg både stolt og glad.

Under den deilige lapskausen før kåseriet så kom jeg i snakk med noen nissedøler og en fortalte at hans bestemor kom fra stedet «Tempelhøyden» i Nissedal.

Vi pratet om hvorfor stedet heter det, men ingen var sikker.

Jeg har prøvd å finne det ut i ettertid også. Vet du noe så gi meg gjerne et ord per sms, 906 84 999.

Og så har vi Paulus da og kompisen hans, Timoteus. Paulus skulle rett og slett, i sitt første brev, kapittel fem, vers 23, gi ham et tips som jeg med glede og bibelsk overbevisning tar videre til leserne av vår alles kjære TA:

«Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer».

Godt å få det sagt.

Og med disse salige ord fra den hellige bok, erklærer jeg fredagen for åpnet.

Lys over landet!

Artikkeltags