Det var meg som fikk kjempeboten...

Nå står jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten.
Av
Publisert
DEL
Nå står jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten.

Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik føltes den i alle fall. Den var riktignok ikke på 900 000 kroner,  eller 250 000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

Men den svei skikkelig, i økonomisk krevende førjulsdager uansett.

Saken var den at jeg forrige helg hadde en ganske omfattende kjøretur der jeg kjørte fra Skien, via Hamar, over Filefjell, til Bergen og så til Skien igjen. Kombinasjonen av foredrag i Hedmark og familiesamling i Bergen gjorde ruten såpass omfattende.

Det var et helsikes vær forrige fredag. Haukeli var stengt i perioder, Hardangervidden var stengt det meste av tiden og turen som altså gikk Telemark-Vestfold-Buskerud-Akershus-Oslo-Akershus-Hedmark-Oppland-Sogn og Fjordane-Hordaland-Telemark var lang og drøy. Men gikk så fint. Det var friskt over Filefjell, skikkelig friskt, men ikke verre enn at det gikk greit. Lenge.

Eller hele tiden. Det var i alle fall det jeg trodde helt til i går.

Jeg startet tidlig på morgenen og kom meg over fjellet før kolonner og annet måtte settes i gang. Og da jeg kom ned til de lavereliggende strøkene av Sogn og Fjordane var jeg lettet. For eksempel er det deilig å komme inn i den 24509 meter lange, altså 24.5 kilometer lange, Lærdalstunnelen mellom Lærdal og Aurland. I 17 år nå, siden åpningen i 2000, har den var en pryd for ingeniørkunst og samferdsel i Norge og den lengste bilveitunnelen i verden. Om ikke kinesere har funnet på noe kokkelimonke da. 

Når man kjører på snø, is, slaps, over- og underkjølt regn og jeg vet ikke hva, er det en velsignelse å komme inn der. Det er nesten som man minnes den gamle vekkelsesangen:

 «Hør hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst».

Vel, tunnelen er bra opplyst, det var tørr kjørebane, forbausende lite trafikk og det gikk unna, kilometer for kilometer. Dessverre gikk det litt mange kilometer unna, i forhold til tiden de gikk unna på. Faktisk 96 kilometer, sånn om man beregner det på 60 minutter, akkurat på det området.

Det har jeg beviser på.

Gjennomsnittsmålte beviser. 

96 kilometer i timen er rett og slett helt feil tall der fartsgrensen er 80 kilometer i timen. Og det har det kongelig norske Justisdepartement, delegert til Politidirektoratet, delegert til UP, delegert til et kamera eller to, sørget for å gjør meg høflig oppmerksom på. Men de nøyer seg ikke med å folkeopplyse en enkel mann fra Bergen og Telemark om den lille nyansen mellom hva jeg synes er en passende gjennomsnittsfart i Lærdalstunnelen og hva de mener.

De er til og med så overmåte sjenerøse at de i tillegg lar meg få lov til å bidra litt til vår alles felles statskasse. Derfor må jeg ut med 4600 kroner for å ha kjørt for fort.

Og selv om det svir som fanden selv, må jeg ærlig innrømme:

Det var til pass for meg når jeg ikke klarer å passe fartsgrensen.

De to prikkene også, som ikke var over to i’er, men som i det minste er mine to første.

Og om jeg fordeler pengene på omtrent 500 bilturer over fjellene som skiller Østlandet fra Vestlandet, er det ikke snakk om mer enn kroner 9.20 per tur.

Og det må sies å være rimelig..

Artikkeltags