Abdiserer som skoledriver

Det viktigste en kommune driver med er grunnskolen. Det er min påstand. I tillegg kan man nevne eldreomsorgen. Dette er selve søylene i et velferdssamfunn.
Av
Publisert
DEL
Det viktigste en kommune driver med er grunnskolen. Det er min påstand. I tillegg kan man nevne eldreomsorgen. Dette er selve søylene i et velferdssamfunn.

Sånn er det selvfølgelig i Hjartdal også. Og nå skal de altså legge ned skolen i Tuddal. Ordfører Bengt Halvard Odden sier at det koster mellom fem og seks millioner for hvert år de utsetter nedleggelse og samler alt.

Jeg mener det er en katastrofe. Katastrofen blir prøvd dempet av driftige lokale innbyggere, med Sondre Bondal i spissen.

De er i gang med å mobilisere for å starte en Montessori-skole, der den kommunale skolen i dag tilbyr Tuddal-folket det de har rett på: En god skole for ungene i bygda. Der de bor.

Det er ikke gangavstand for alle uansett, men det er langt til Sauland.

De lokale initiativtakerne ber ydmykt om at man ikke legger ned skolen før i 2020, da de skal ha et alternativ på plass. Men ordfører Odden har ikke råd og sier nei. Det koster for mye.

Dette er ikke et angrep på ordfører Odden eller kommunestyret i Hjartdal. Saken er mer komplisert. Man sulteforer kommunene i dette landet så mye at man ikke klarer å opprettholde driften, den viktigste kommunale driften. De lokale skolene, tilbudet til ungene våre, tilbudet til dem som skal bære landet vårt videre.

Ansvarlige lokalpolitikere kan ikke drive kommunene inn i konkursliknende Robek-farvann med vilje, så jeg skjønner at om man ikke har pengene, bør man ikke budsjettere med utgiftene. Derfor leter man etter innsparing. Da ender man ofte på skolene.

Men regnestykket går neppe opp. For når man starter private skoler i de samme bygdene som de offentlige skolene blir nedlagt, så forsvinner også det meste av pengene inn i den private driften. Man får med seg om lag 90 prosent, per elev.

Og når Montessori-bevegelsen klarer å drive skoler, når lokale foreldre og ildsjeler med unger i skolepliktig alder, klarer å drive skole, så er det et alvorlig mysterium hvorfor ikke kommunene klarer det.

Innsparingene blir langt på vei en illusjon. Kommunene abdiserer som skoledrivere. Ungeflokken i bygda kan bli splittet opp i dem som velger å sende sine barn til den kommunale skolen og dem som sender dem til Montessori.

Noen av de ideologiske politikerne på ytterste høyreside i Oslo får det antakelig slik som de vil i sine mer vidløftige drømmer. Man privatiserer det viktigste offentlige tilbudet i Norge.

Det hele bunner i dette: En ødeleggende og svært negativ behandling av bygdene og distriktskommunene i landet vårt, der man presser fram sentralisering gjennom økonomiske straffetiltak.

Det Norge vi elsker er avhengig av bygder og grender, av distrikter og verdiskapning i hele landet. Og den framtiden vi drømmer om er avhengig av ungene våre.

Jeg har ikke noe imot Montessori-bevegelsen, men grunnskole bør først og fremst være en kommunal oppgave i Norge, ikke en oppgave for en italiensk lege som døde i 1952.

Artikkeltags