- Å rusle rundt i ondskapens museum

Søndag ettermiddag ruslet jeg rundt i regnværet i Auschwitz og i Birkenau. Det sure været virket passende. Det virket riktig at værgudene utstyrte et så nitrist sted med grått og kaldt vær.
Av
Publisert
DEL

Å gå gjennom de to leirene ved den polske byen Oświęcim, Auschwitz er egentlig det tyske navnet på Oświęcim, gjør dypt inntrykk. Mange titusener nordmenn, unger og voksne har vært der. Ingen, ikke en eneste person, går derfra upåvirket. I 2018 besøkte to millioner mennesker leiren. For å minnes at over en million ble drept der under nazistenes terror. Leiren ble etablert for 80 år siden. Den skulle egentlig ta imot polske krigsfanger, men den endte med å utrydde titusener etter titusener. Mest jøder. Tallet stoppet på om lag 1.1 millioner. 1. mai 1940 ble Rudolf Höss utnevnt til øverstkommanderende for leiren.

Leirens plassering, ved et sentralt jernbaneknutepunkt i Polen, tyder også på at folk i det tyske planleggings-maskineriet, tidlig hadde tanker om industriell utrydding av mennesker. Plasseringen lå til rette for omfattende logistikk og Höss var ivrig i tjenesten og var tidlig med å bruke gass for å drepe folk. Höss ble for øvrig hengt i sin egen leir i 1947.

Det var vått, det var trist og det var som å gå gjennom en utstilling av menneskelig ondskap på søndag. De lysegrønne trærne som mønstret sin nyvunne vårprakt, var i grusom kontrast til leirens brakker, ovner og innretninger. Dette er en utstilling over hvor lavt det er mulig å synke som menneske om hatet blir motoren og likegyldighet drivstoffet.

I mitt hode representerer 1. mai det motsatte av det som foregikk i de mange tyske konsentrasjonsleirene. Den første dagen i mai handler om solidaritet, om rettferdighet, om likestilling og antirasisme. Og dagen handler om fred. I alle fall bør den det. Auschwitz handlet om det motsatte. Nazistene og fascistenes syke ideologi var, punkt for punkt, det diametralt motsatte. I stedet for solidaritet var det egoisme og nasjonal selvhevdelse tyskerne drev med når de prøvde å få herredømme over hele Europa. I stedet for rettferdighet delte nazistene folk inn i klasser, inn i over- og undermennesker. I stedet for likestilling mellom kjønn og raser var det klassifiseringssystemer der psykisk utviklingshemmede, jøder, romfolk og slavere var nederst og ariere øverst.

Og alle som etter første verdenskrig hadde anstrengt seg for fred ble overkjørt av krigshissernes logikk: De ruster opp så vi må ruste opp. De har skaffet seg våpen som kan drepe hundretusener så vi må skaffe oss våpen som kan drepe millioner.

Jeg tror på verdiene som markeres 1. mai. Jeg tror at man aldri, aldri, skal gi opp kampen for en bedre verden. En verden der folk kan leve sammen. En verden der folk som ikke nødvendigvis er enige, som ikke tror på det samme, likevel kan fungere sammen. Jeg tror på at vi må ta bedre vare på jorden vår og ta bedre vare på hverandre.

Kall meg gjerne naiv, men jeg tror at man må fortsette denne kampen.

Vi har nemlig ikke noe annet valg.

Alternativet så jeg i Auschwitz søndag.

Artikkeltags