Hvorfor heter den….

KOMMENTAR: Lokalhistorie er ytterst interessant. Og noen av det mest interessante er gatenavn.
Av
Publisert

Hvem de er oppkalt etter?

Hvorfor og hvordan?

En av de gatene jeg har trasket mest her i Telemark, her i Grenland, her i Skien, er Hesselbergs gate. Hvem var denne Hesselberg?

Vel, sånt finnes det gamle lokalhistoriske verk for og jeg bladde fram til Iver Hesselberg i Berner Hansens bok, «Gatenavn i Skien», som ble utgitt av Selskapet for Skien bys vel i 1988. Dette var den 21. i rekken av «byminner».

Hesselberg ble født i 1690 og døde i 1738, bare 48 år gammel. Han kom til Skien som sogneprest i 1723 og var uvanlig opptatt av fattigfolks ve og vel.

Derfor klarte han å få etablert en friskole i byen, for fattigfolks barn.

Han fikk samlet inn noe penger og «ansatte to damer som lærere» som det står i den nevnte boken. De hadde da to skilling i uka for å lære ungene å lese og skrive. I tillegg hadde de tre skilling i uken for å lære folk katekismen.

12-14 fattigunger fikk sin første skolegang på denne måten og de totale utgiftene for skoledriften var årlig 17 riksdaler. Da man gikk fra daler til kroner i 1874 så tilsvarte en daler fire kroner, så årsbudsjettet for skolen var altså 17 x 4, man hadde med andre ord, omtrent 68 kroner årlig å drive skole for.

I alle fall tror jeg det, selv om jeg aldri gikk på denne skolen.

Hesselberg fikk også etter hvert

«…ved hjelp av en lokal pengemann» bygd en liten skolestue like ved prestegården og fikk ansatt en lærer, ikke bare «to damer», hva det nå ligger i dette.

For øvrig så hadde Hesselberg også et teologisk ansvar for Solum og Mæhlum, i tillegg til Skien, så ikke bare sørget han for at fattigfolk lærte å lese og skrive, han fikk dem både døpt, konfirmert, gift og begravet.

Forhåpentligvis omtrent i den rekkefølgen.

Så nesten gang du står og stamper i kø, eller lykkelig spaserer i deilig vårluft, langs Hesselbergs gate – så kan du tenke en vennlig tanke til presten som gjorde mer enn å be for sin syke mor, han tok med fattige unger også.

Og så sitter jeg her en søndags ettermiddag i litt melankolsk ettertenksomhet, etter en lang kjøretur fra høyfjellet.

Har jeg ikke skrevet om Iver Hesselberg før?

Etter å ha skrevet 3-4000 petiter under «Sant å si»- vignetten så er jeg neimen ikke sikker, og et kjapt søk ga ingenting, så vi får vel si som Arne Scheie pleide å si når han gjentok seg selv i overkant mye: Til glede for eventuelt nye lesere.

Og en god ting – og god gjerning – som Hesselberg gjorde, kan det vel ikke skade å nevne en ekstra gang.

Dessuten ligger gaten der fortsatt i all sin prakt.

Artikkeltags