- Jeg fikk gåsehud da jeg hørte denne historien

Av og til hører man historier som er for utrolig til å være sann. Og da sier man også innimellom at da er de som regel ikke sanne heller. Men for ikke mange dager siden kom jeg over en historie som er nesten for utrolig til å være sann, men like fullt så er den det. Sann.
Av
Publisert
DEL

Jeg har en kamerat som heter Jørn Gavem. Fra Porsgrunn, bosatt på Gulset. Lett muntert så pleier vi spøke med at vi helst omgås uten klær. Det er fordi vi pleier gå i badstua i Fritidsparken i Skien. Vi har vel gått sammen der i 20-25 år.

For ikke mange dagene siden kunne han fortelle en historie om sin far, Eistein Gavem. Under krigen var Eistein blant annet «flight engineer», flymaskinist på en Catalina. Rett før jul, i 1941 eller 1942, fikk de et spesielt tilleggsoppdrag. De skulle droppe sekker med julegodt og en hilsen fra Kong Haakon og norske myndigheter til folk i Nord-Norge. Blant annet var øya Vega på Helgeland i Nordland en av områdene de skulle prøve å heve moral med en julehilsen fra Kongen. Det er omtrent 6500 øyer og holmer i området. Og øygruppen står faktisk på UNESCOS verdensarvliste. I øykommunen Vega bor det rundt 1200 innbyggere i dag.

Uansett var dette vinteren ’41 eller ’42. Catalina-flyene kretset i stor høyde over området, før de våget seg ned på lavere høyde. Etter hvert kom de såpass lavt ned at de kunne se husene. De kunne til og med se en jentunge komme ut av et av husene. Catalina-betjeningene droppet sekkene og det kom så nært at jentungen nesten fikk en av dem i hodet. Men det var naturligvis stor stas i det fattige området å få slike gaver.

Så går det mange år. Krigen tar slutt. Gjenoppbyggingen etter krigen skyter fart. Mye skjer i hele det lange, fine landet vårt. Og Eistein Gavem, som opprinnelig var fra Sandefjord, men bodde sammen med familien i Porsgrunn, var i Sandefjord i et bryllup. En av damene som serverte i bryllupet snakket umiskjennelig nordlandsdialekt. Gavem spurte jenta hvor hun kom fra. Det viste seg at jenta kom nettopp fra Vega. Det synes selvfølgelig Gavem var festlig og han fortalte historien i selskapet om den gangen under krigen de hadde sluppet ned gaver fra Kong Haakon over Vega. Han husket også på jenta som nesten fikk en sekk i hodet. Folk gledet seg over historien. Og plutselig kan serveringsdamen i Sandefjord fortelle: «Den jentungen, det er meg!».

Mange år hadde gått, men hun hadde naturligvis ikke glemt historien. Denne historien sto på trykk i Horten-avisa Gjengangeren under et frigjøringsjubileum for mange år siden. Årsaken var at en venn av Gavem, skribenten Freddy Solberg, hadde hørt historien. Eistein Gavem, som døde noen år tidligere, hadde fortalt ham dette. Og Jørn Gavems mor, Eisteins kone, som nylig døde, hadde tatt vare på det gamle avisutklippet. Jeg fikk gåsehud da jeg hørte det.

Norge er ikke bare et langt og vakkert land. Det er også ganske lite. Vi er ganske nær hverandre i dette landet. Vi er ganske få.

Så neste gang du hører om en historie som er for utrolig til å være sann, så kan det likevel hende, at den er nettopp det. Sann altså.

Artikkeltags