Morten Smedsrud i Klassekampen hadde forleden et omfattende intervju med samfunnsdebattant, Høyre-dame og tidligere kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen. (Faksimile fra Klassekampens nettside).

Og jeg må innrømme det var mye jeg ikke nikket til der. Men likevel var dama lett å forstå. Og hadde mye på hjertet. 

Som: «Hvis menn ikke står opp mot oss kvinner, blir vi fryktelige vesener». 

Det kan hun ha rett i. Men skal jeg være ærlig så kan det sies helt kjønnsnøytralt.

 «Det bekymrer meg at mannen er så forvirret og svak i møtet med feminismen». 

Joda, skjønner ikke helt hva hun mener, men sikkert noe der. 

Videre: «Mannen må ikke la seg kue. Hvor mange menn er det ikke som ligger i blomstrete sengetøy om natten. Det fins ikke noen mann som kan finne seg i det». 

Tja, altså, rent og pent blomstrete sengetøy er helt til å leve med. Til og med delikat og behagelig, kan det være. Det finnes mange grunner til å takke nei til å legge seg ned ulike steder, men jeg kan ikke si at blomstrete sengetøy er blant de grunnene. 

Sengestøy kan være mye verre enn sengetøy, for å si det slik. 

Videre har Moræus Hanssen interesse for en ganske voldsom strid mellom to fraskilte som har oppstått i Sverige. Nemlig de aktive samfunnsdebattantene Ebba Witt-Brattström og Horace Engdahl. De har skrevet hver sin bok. Ebba antyder ifølge intervjuet noe om vold i ekteskapet i sin bok.

Moræus Hanssen sier: «Du får meg ikke til å tro at denne reflekterte, dannede og kunnskapsrike mannen utøver vold. Ikke et sekund tror jeg på det». Overklassen slår antakelig ikke. Men kanskje de klyper? 

Hun foretrekker langt Engdahl som åpenbart er en nobel og forfinet mann, mens Witt-Brattstrøm er sur og tverr. Det kan godt stemme, at noen er sur og tverr i forbindelse med samlivsbrudd er ikke helt nytt. 

Derimot er hun knallhard mot at menn, som blir eldre, blir usynliggjort, overflødig, eller arkivert. I alle fall sier hun det slik:

 «Det er mye sant i at mannen dør når han er 40 og begraves når han er 80. I den grad han er med på arrangementer og foredrag, er det fordi kona forlanger det av ham». 

Kan det kan være at Moræus Hanssen rett og slett omgås feil mannfolk? 

Jeg inviterer henne med glede en tur på Lundetangen pub en fredag ettermiddag klokken 16.00. Er ikke mye der som tyder på lang konserveringstid mellom dødsfall og begravelse.

 Men noen ganger er det forholdsvis langt mellom fødsel og begavelse, det kan man ikke legge skjul på. 

Det var slett ikke dumt alt Ingeborg Moræus Hanssen sa i det gode intervjuet. Kanskje en utdyping over et pikkandes lite glass portvin, i raus og romslig maskulin atmosfære, hadde vært noe for fruen. 

Men det spørs, for hun sier også dette:

 «Menn skal få ha sine vannhull i fred for oss kvinner». 

Tja, gjerne det, men mannfolk er ikke så redd for litt innflytelse fra det svakere kjønn heller, som nesten uansett er den vesentlig bedre halvdel. 

Eller tredjedel for den del.