Om alt har gått så glatt som Løkslid sa - er det fantastisk!

Publisert

Skolen som ble offisielt overlevert på Klosterøya i går ble levert til tiden og under budsjett. 

I alle fall ifølge tallene og talen til fylkesordfører Svein Tore Løkslid. 

Det må vel være lov å spandere på oss en liten «kryss i taket» for det? 

Det var så sent som i 2016 at Fylkestinget vedtok at den nye Skien videregående skole skulle bygges på Klosterøya etter en omfattende og ikke friksjonsfri prosess. Investeringsrammen var på 698,5 millioner kroner. Man startet byggingen i september 2016. Det var Skanska med leverandørgruppen og Telemark fylkeskommune med prosjektleder som sammen med skolens brukerkoordinator og ansatte i ett års tid satt sammen og utarbeidet et forprosjektgrunnlag. Og nå ser det altså ut til at man er klar til skolestart om ikke mange dagene. 

Sentralt har vært den såkalte «Lyngdalsmodellen». 

Det er en prosessmetode som innebærer at brukerne er tidlig med i planleggingen og har en svært tett dialog med entreprenør. 

Om alt har gått så glatt som Løkslid sa i talen sin, så er det jo fantastisk. 

Sannsynligvis vil det dukke opp et og annet uforutsett i krokene slik det gjerne gjør med så svære prosjekter. 

Men jeg både krysser fingrene – og jeg hadde nær sagt beina – for at det hele blir ganske utmerket. 

Og da kommer jeg til noe som er i nærheten av et poeng:

Klosterøya og området var altså nærmest synonymt med Union i mange tiår. Industri og produksjon av papir. 

Jeg står fortsatt på at det var en stygg feil å legge ned hele Union. Spesielt var bokpapirproduksjonen gull verdt. Siste året de drev gikk de med 120 millioner kroner i overskudd. 

Om vi ikke har råd til å drive bedrifter med over 100 millioner kroner i overskudd i dette landet, er det noe galt med regneferdighetene. 

Men det toget er gått. 

Nå kommer det nye tog og de vognene er lastet med ungdom som vil, som kan og som får lære på skolen, omtrent samme stedet som både kloster og papirfabrikk har regjert tidligere. 

Slik skal vi løfte Norge videre inn i framtiden. 

Det lover godt at man satser på skolene i dette landet. Og på ungdommen. 

Men det skulle også bare mangle. 

For noen ganger kan man jo få inntrykk av at det eneste vi egentlig satser på i Norge nå er leiligheter og frisørsalonger. 

Og som jeg bemerket, i en litt ubetenksom innpakning til en NRK-journalist i Odda for et par uker siden, så kan vi jo ikke utelukkende leve av å klippe hverandre i dette landet. 

På tross av at mange friserer en god del mer enn før. 

Tror NRK klippet bort akkurat den bemerkningen.

Artikkeltags