A glass of unpasteurized beer is seen at the Pilsner Urquell factory in Pilsen, Czech Republic, Sunday, March 29, 2009. The faintly bitter lager first produced in the Pilsner Urquell factory more than a century ago gave rise to a style of beer that has since circled the globe. Much of today's lager-style beer, in fact, owes its flaxen color and crisp flavor to a brewing process formulated in this small metropolis in the Czech Republic's Bohemia region. Its name still reflects its origins: Pilsner, Pilsener, or sometimes just Pils. (AP Photo/Petr David Josek)

A glass of unpasteurized beer is seen at the Pilsner Urquell factory in Pilsen, Czech Republic, Sunday, March 29, 2009. The faintly bitter lager first produced in the Pilsner Urquell factory more than a century ago gave rise to a style of beer that has since circled the globe. Much of today's lager-style beer, in fact, owes its flaxen color and crisp flavor to a brewing process formulated in this small metropolis in the Czech Republic's Bohemia region. Its name still reflects its origins: Pilsner, Pilsener, or sometimes just Pils. (AP Photo/Petr David Josek) Foto:

Du er så søt at jeg får hull i tennene

Petr David Josek
Publisert
DEL

Endelig var fredagen på plass. Og ikke bare det. Vi har 355 dager igjen av året. Og for å toppe det så er dagen blitt omtrent 34 minutter lengre siden solverv. Mer enn en halvtime med dagslys altså.


11. januar er forresten 100-årsdagen for da Romania annekterte Transilvania. Egentlig fikk de tildelt området etter Fredskonferansen i Paris som delte ut kortene på nytt, etter første verdenskrig. Historisk sett var dette et ungarsk og habsburgsk område, men for 100 år siden tok rumenerne over.

Og jeg har en ganske pussig opplevelser derifra, en gang jeg besøkte landet. Det var like nedenfor Dracula-borgen. Vi var en gjeng som var der, men jeg gadd ikke følge omvisningen på slottet der den beryktede greven holdt til, så jeg ruslet nedover veien og fant en liten kiosk som solgte øl.

Bergen bier hadde de til og med. Hvem som kan stå imot det? Jeg satt der på en plaststol og nøt de gylne og duggfriske dråpene da det kom to-tre karer rett ut fra skogen, nedover fra fjellet. De satte seg ved bordet redd ved siden av meg og viftet med noen solide håndvåpen for å få servering. Og det fikk de fra en svært så nervøs kar som jobbet der. Jeg fant like godt ut at jeg ikke trengte drikke opp hele ølen og ruslet derfra så usynlig og diskret som jeg kunne. Dette var i september 2001 – to fly hadde, bare et par dager før, styrtet inn i World Trade Center i New York og jeg så ingen grunn til å utfordre skjebnen i Draculas have. Transilvania betyr forresten «landet hinsides skogene» – og jeg synes opptrinnet med revolveren var forholdsvis hinsides det også. Såpass mye historie må vi orke en fredag.

Nå er vi forresten over i helt normaliserte forhold på puben. Førjulsmoro, julegøy og den sedvanlige hvite perioden etter nyttår som mange unner seg på grunn av dårlig råd, dårlig lever eller dårlig humør, har funnet stabilt sideleie og det er igjen mulig å dele frodige latterutbrudd i pubens dunkle munterhet. Forrige fredag kom jeg i skade for å mangfoldiggjøre en sjekkereplikk på denne siden. Jeg fikk en del kommentarer etter det. Blant annet en kar i kassen på butikken som fortalte han hadde anbefalt den for sin svigermor. Det er usikkert hvordan det gikk med svigermoren.

I etterkant fikk jeg tilsendt noen andre sjekkereplikker. Den første ble visst kåret til å være landets beste sjekkereplikk: «Kan jeg få en veibeskrivelse til hjertet ditt?». Spørs om man ikke like godt bør satse på GPS. Når sannheten skal fram så er det vel ikke all verden til verktøy i kjærlighetens vanskelige verden. En annen gikk slik: «Hva vil du ha til frokost i morgen?».

Og så kom de som perler, ikke på en snor, men kanskje for svin: «Tror du på kjærlighet ved første blikk, eller skal jeg gå forbi igjen?». Noe bløt kanskje? Mens denne er preget av grå hverdagsrealisme: «Jeg er kanskje ikke den fineste her inne, men det er ikke du heller, så hva blir det til?». For oss som husker Karius og Baktus sitter kanskje denne litt bedre: «Du er så søt at jeg får hull i tennene mine».

Noen av dem er aldeles håpløse. Men alle sammen kan få et vennligsinnet (pub) likum til å flire, om ikke av annet så i alle fall hvor dumme folk kan bli. Forresten var det en til, som jeg var litt i stuss om vi kunne trykke, men siden avisene får et stadig mer voksent publikum må det vel være lov: «Du er litt støvete, er det greit at jeg feier over deg?».

Sånn var det med den saken. Om du ikke går helgen i møte med gode sjekkereplikker, kan det hende du er utstyrt med et godt humør. Behold ikke gleden inni deg, del med omgivelsene. Og med disse usedvanlige velmente råd, erklæres fredagen for åpnet. Signe stunda!

Artikkeltags