Måtte ikke pinnekjøttet sette seg fast i tennene, måtte ribben ha sprø svor og potetene være omgjort til rund akevitt...

Publisert

Endelig er dagen opprunnet. Selveste fredagen. På den 13. Som om fredag 13. er en ulykkesdag. Bare tull. Fredag er en lykkedag, enten den kommer 13. desember eller 28. februar. Som den gjør dagen før skuddårsdagen neste år.

Det er 18 dager igjen av året. Det er to fredager igjen av 2019, når dagens dag er historie. Men akkurat nå er den bare i sin spede og virile begynnelse. Og ikke bare det, men det er Lucia-dagen i dag også. Så om du tar en tur på puben i kveld med brennende lys rundt hodet, så er det ingen som finner noe rart med det. Og, til alt overmål, er det Lucia, Lucy, Lydia og Lucas som har navnedag i dag. Det er liksom ikke grenser.

I dag var jeg på polet i Porsgrunn. Solide innkjøp til TAs julebord. Jeg måtte ha fire poser. Jeg husker godt at før så var det slik at mange ville kamuflere at de innimellom var innom polet for å kjøpe seg en klunk og ville på død og liv ikke bli sett med en polpose. Når dette «problemet» ble identifisert, så prøvde polet å lage noen anonyme poser, som fikk navn etter KrFs sosialminister Bergfrid Fjose. Den lidenskapelige avholdsdamen ble nemlig avbildet med en slik pose. Og siden var navnet satt.

Jeg husker godt da jeg begynte i arbeidslivet i Bergen. Om noen skulle på polet så sa de gjerne at de skulle på apoteket. Medisin fikk de rikelig av. Og det var en usedvanlig sprek overgang til følgende, som er helt spesielt med dagens dato. I 1595, faktisk for 424 år siden, ga Christian Kvart (IV) bevilgning til å opprette landets første apotek. I Bergen. Senere fikk dette navnet Svaneapoteket og er den eldste bedriften i Norge som fortsatt er i gang.

I går var det forresten valg i Storbritannia. Så det er litt spennende i morgentimene hvor mye Boris Johnson jubler. Det var mye. Johnson var mannen som «..heller ville bli funnet død i en grøft enn å ikke klare å ta Storbritannia ut av EU 31. oktober». I år. Han lever fortsatt, Storbritannia er ikke ute av EU. Nå siner han nesten det samme om 31. januar 2020. Og på pubene på «kølaholmane» antar jeg at de politiske analysene i dag, er av det mer vidløftige slaget.

Den sveitsiske teologen Markus M. Ronner traff kanskje på noe da han skrev: «Det er et nært åndelig slektskap mellom politikk og klovneri. Representanter for begge parter begår ofte dumheter, riktignok med den lille forskjellen av klovnene alltid gjør det bevisst». Kanskje stygt sagt, men jeg så i alle fall i valgkampen fra England at det var en skøyer som sa det slik: Politikere og bleier har en ting felles. De bør skiftes ut jevnlig. Og av samme årsak. (No Shit!).

Nå skal vi selvfølgelig ikke bare være muntre, vi må prøve å være morsomme også. Eller i det minste litt lune. Som danske smørbrød. Så da får vi ta med en liten historie fra litteraturens verden.

- Hva kan man si om moren til Pinocchio?

- Hun var en trebarnsmor.

Siden vi er inne på litteratur så må vi ta med (den sanne) historien om da Dag Solstad, tidlig i karrieren, ble slaktet som forfatter. Jeg mener det var med boken «Arild Asnes 1970». Han gikk kraftig ut og slo fast at han ville skifte tittelen på boken til «Perler for svin». Og så en liten på (senge)kanten: Ekteparet setter seg for å se årets store boksekamp på tv. De sitter og ser på, men favoritten slår knockout allerede i første runde.

- Så skuffende utbryter mannen. Han holdt jo bare i 30 sekunder.

- Bra, utbryter fruen: Så kan du kjenne hvordan det føles..

Da nærmer vi oss styrt avvikling, altså ikke verken teknisk eller vanlig konkurs, men kontrollert avslutning på fredag den 13: Måtte dagen og aftenen bli til glede og lykke. Måtte ikke pinnekjøttet sette seg fast i tennene, måtte ribben ha sprø svor og potetene være omgjort til rund akevitt.Lys over landet og signe stunda: Nå er fredagen åpnet!Vedleggsområde

Artikkeltags