Svenske tilstander og innvandringsjournalistikk

Publisert
DEL

Hva er innvandringsjournalistikk? Ordet dukket for første gang for meg opp i en debatt på Nordiske Mediedager i Bergen. Det handlet blant annet om den store medieundersøkelsen som tok for seg norsk og svensk journalistikk. «Svenske tilstander» som det kalles. Det gjelder visst både samfunnsliv og journalistikk. 

Saken er den at postdoktor Erik Knudsen har tatt over den gamle rollen som Frank Aarebrot hadde helt til han gikk bort i 2017. Og han gjorde det med både vidd, energi og humør. Akkurat som Frank’en gjorde før.

Knudsen har altså undersøkt dette med de svenske tilstandene i journalistikken. Og langt på vei har de klart å påvise det som var hypotesen. Saken er nemlig den at avstanden mellom journalister og befolkning i Sverige er mye større enn i Norge. I hvordan de ser på ting, spesielt politiske saker. Journalistene er mye mer venstrevridd i Sverige enn i Norge. Og undersøkelsen tyder også på at befolkningen, på mange måter er mer høyrevridd i Sverige enn i Norge. Selv om det ikke tyder på det akkurat nå med sosialdemokratisk ledelse av landet der øst for grensen og borgerlig ledelse av Norge.

Det er selvfølgelig et problem om journalister ser helt annerledes på ting enn befolkningen. Frank Aarebrot pekte i mange år på at det var «ingen» journalister som støtter Frp. Og det er jo et poeng. Nå stemmer ikke det helt, men det er ikke mange. Men selv for journalister må det jo være lov å stemme på hva man vil. Så man kan like godt stille spørsmålet motsatt vei: Hvorfor er det «ingen» Frp-ere som velger å bli journalister.

Etter framleggingen av materialet i Bergen fikk vi en debatt. Den var mellom to svensker og to norske. Panelet besto av Hilde Sandvik, Sigurd Allern, Jan Helin og Chang Frick. De to første hadde i grunn ikke så mye å melde, men feiden mellom programdirektør i Sveriges Television og tidligere sjefredaktør og ansvarlig utgiver av Aftonbladet Jan Helin og Chang Frick som leder nettstedet «Nyheter i dag» ble feiende frisk. Jan Helin tilhører den virkelige eliten i svenske medier og brukte sin posisjon, sin veltalenhet til å være en smule arrogant og nedlatende mot Frick. Men Frick slo friskt tilbake fra en udefinert høyreside som vel er mer mediekritisk, enn høyreekstrem.

Etter debatten fikk jeg forresten gleden av å snakke med Frick, som hadde en usedvanlig spennende bakgrunn. Med mor som er jødisk og far som er sigøyner, så hadde Frick impulser fra høyst ulike miljøer. Og som han påpekte så ble han, som absolutt var en alternativ stemme i det svenske medielandskapet, holdt godt utenfor det gode selskap. Blant annet i et medieprogram som Helin leder. Der inviterer han bare «sina kompiser» sa Frick fra scenen i Grieghallen.

Debattene tar nok ikke slutt med dette. Men at det finnes svenske tilstander i journalistikken er det liten tvil om. Og jeg har altså lært meg et nytt ord som heter «innvandringsjournalistikk». Kanskje det en gang vil være på linje med kulturjournalistikk og sportsjournalistikk. I så fall kommer vi nok til å stille spørsmålet: Hva føler du nå?

Artikkeltags