Folk trenger folk - slik biler trenger bensin

Publisert
DEL

Jeg fikk så lyst å skrive om en bensinstasjon. Det skjer ikke så ofte, men så er ikke dette en helt vanlig bensinstasjon heller. 

Denne bensinstasjonen er en institusjon i Telemark. Og muligens i de indre delene av Vestfold også. Vi snakker om «Auto’n» i Siljan. Stedet med verdens beste softis og egen reklame på Falkum. 

I alle fall har jeg lagt merke til at Auto’n i Siljan på kampene fikk fram sitt søte budskap om denne isen. Nesten med nivå på Odd sine hjemmekamper før i tiden: «Etter kampen treffer du Odd-gutta på Hawk». 

Men altså, Auto’n i Siljan. Jeg var innom der for få dager siden. Det som er morsomt er at det slett ikke bare er handelstransaksjonene mellom kunde og kassabetjening som foregår der. 50 liter diesel mot 700 kroner, eller noe slikt. 

Nei, det er et helt liv som foregår der. Fra morgen til kveld. Folk er innom for å prate, for drikke kaffe, for å kjøpe røyk, for å se andre mennesker.

 Og Rolf Øverbø, som driver stedet, lever og ånder med dette. Og for dette. 

Tar del i samtalene og er alltid hyggelig. 

Og nå er Rolf og gjengen også utnevnt til den beste YX-stasjonen i Norge, på en større tilstelning i Cannes. 

Hipp-hurra og all ære! 

Jeg kjenner ganske mange folk i Siljan. Bra folk. Folk som tar aktivt del i bygdas liv, som er engasjerte både i politikk, skoledrift, natur, kultur og historie. 

Og mange av dem møtes på Auto’n. Det er ikke få ganger jeg har fått tilbakemelding om hva gjengen på Auto’n mener om førstesiden på avisen, eller helt andre ting. 

Man legger ikke noe i mellom, er tydelige, men slett ikke negative. 

Gang på gang så opplever jeg at kritikken treffer godt. Og jeg håper selvfølgelig at skryt som måtte komme den veien, også er velberettiget. Eller i alle fall ikke helt i det blå. 

Men, uansett så er altså denne bensinstasjonen langt mer enn bare et sted å fylle drivstoff. 

I et intervju laget av gode Eirik Haugen i vår kjære søsteravis Varden, kan man lese at Rolf forteller om hvordan faren Reidar startet bilverksted i Siljan allerede i OL-året 1952. Da Reidar gikk bort i 1985 tok Rolf over, sammen med moren. Og fra 1989 har han drevet alene. 

Neste år er det altså jubileum. 

Personlig tenker jeg på hvor viktig det er at mindre steder har denne typen institusjoner. Det kan være et bakeri, et bibliotek, en butikk eller altså en bensinstasjon. 

Men det er også et indre liv, det er også et møtested og det er også noe som gjør livet litt bedre. 

Fordi folk trenger folk, akkurat som biler trenger bensin. Ja, enda mer. 

Så gratulerer og heia Auto’n i Siljan.

Artikkeltags