Gorm Kallestad / Ntb Scanpix

Mat er til for å spises ikke kastes

Kommentar av Ove Mellingen, Foto: NTB Scanpix
Publisert

Kjæresten til en av familiens yngre (enda yngre?) karer har fått ny jobb. På en vanlig kolonialhandel. En av hennes faste oppgaver er å fjerne skalker og brødsmuler fra brødskjæremaskinen. Om lag 20 kilo brød kaster hun hver dag, bare derfra. Hvor mange kilo hele brød som går i søppelet vet jeg ikke, men jeg har nå vært innom en del butikker like før stengetid og jeg tror ikke det er få.

Jeg innrømmer at jeg er en sånn raring som irriterer meg over at folk som kutter opp brødet i brødskjæreren ikke gidder å ta med seg skalkene. Ikke fordi jeg har noe med det, men mat er mat og skalker er godt. Jeg synes også det er litt respektløst å bare la det ligge en eller to endeskiver igjen når man kjøper et brød.

Det er nesten ingen grenser for hvor mye mat som blir kastet hver dag. Jeg kan godt forstå at man kaster mat som er blitt uspiselig. Vi har lett for å spiser på oss nok problemer som vi gjør, om man ikke skal spise seg syk på bedervet mat også. Problemet er imidlertid at det går enorme mengder fullt brukbar, helt fin, mat i «bosset» også. Tonnevis.

Man har jo den der datomerkingen som på mange måter er blitt det vi går etter. Det er nærmest blitt fasiten, ikke minst for yngre mennesker. De stoler blindt på datoen som mer eller mindre vilkårlig er plassert på emballasjen. Se for eksempel på dette med melk og jeg har hatt mange diskusjoner om dette med familiens håpefulle unge. Det er altså slik at melk og melkeprodukter er takknemlige å forholde seg til. Når melk er sur så merker man det og er den ikke sur så er den fin. Helt uavhengig av hva datomerkingen sier. Det er ikke en gang farlig å smake på den for å avgjøre hvordan ståa er.

Man må gjerne drikke melk en uke etter at datoen er gått ut, om den smaker helt ok. Smaker den ok – så er den ok. Og er den blitt sur, så er det jo en glimrende anledning til å melde seg midlertidig inn i det internasjonale broderskapet som overrasker sine kjære med nystekte vafler. Knapt noe smaker bedre enn iskald vinterkveld.

Noen ganger kan jo selv den beste føler seg sliten og utgått, som om det står et «best før»-merke i pannen på en, men uten dato. «Best før»-merket er bra, for det betyr egentlig ikke så mye. Det aller meste er like godt «etter». Noe, som eksempelvis ost kan på mange måter være bedre etter – «best før»-datoen. Den modnes og får mer smak.

«Siste forbruksdag» er det andre merket. Det er viktigere å respektere. Det handler ofte om fisk, kylling og den slags, som det kan være farlig å spise når det er gått over datoen, men selv her bør man ikke være mer katolsk enn de fleste i Polen. Ellen paven. Man merker ofte fort på lukt og konsistens om maten er ok.

Personlig prøver jeg mer og mindre systematisk å «belønne» butikkene som har en praksis der de priser ned varer på forbruksdatoen eller dagen før. For å selge det de ellers måtte kaste. Om du stikker innom butikken for å kjøpe kjøttdeig for å lage karb’iser samme dagen, så er det jo så absolutt ikke noe problem at kjøttdeigen «går ut på dato» - den dagen. De færreste lager kjøttkaker, enn si spiser middag, etter midnatt likevel. Og det er ofte svært godt slingringsmonn på datomerkingen. Men ikke alltid, så man kan ikke stole blindt på det uansett.

Nettstedet «forskning.no» hadde en interessant artikkel om all mat som ble kastet her en dag. Der listet de også opp noen «kjøreregler» for hva som var lurt og hva som ikke var lurt i så måte. Her er noen av dem:

«Se på maten. Lukt på maten. Smak på maten. Er maten merket med «Best før», så er det opptil deg selv å avgjøre om maten kan spises eller drikkes».

«Meieriprodukter som yoghurt holder ofte i flere uker etter at datoen er passert, om de er i uåpnet emballasje. Bruk sansene dine. Smak på yoghurt eller melk for å sjekke kvaliteten. Det er ikke farlig. Er melken sur, blir du ikke dårlig av å få den i munnen».

«Produkter som sukker, mel og pasta kan være bra mat i flere år etter «Best før»-datoen. Sørg for lufttett oppbevaring».

«Rødt kjøtt blir bare bedre og mørere når det oppbevares. Men er kjøttet blitt gråbrunt, slimete og lukter surt, bør det kastes».

Sånn generelt er jeg kraftig imot å kaste mat. Har jeg mat i kjøleskapet, det være seg rester, eller mat som ikke er laget ferdig ennå, så er det ofte bedre, synes jeg, å legge om menyen, enn å fylle søppelposene med god mat .

Men man kan naturligvis dra det for langt også. Jeg husker jeg skulle ha noe sennep hos mine fine gamle besteforeldre for mange år siden. Jeg fant fram sennepsflasken og oppdaget at den var «gått ut på dato» fire-fem år tidligere. Jeg kjørte i grunn en sennepsfri dag og gjorde et dypdykk, med rensing, i det overfylte kjøleskapet – der det var flere potensielle kjemiske bomber lagret. Tiden går fort når man blir gammel.

Bestemor dro også nøysomheten litt langt da hun på 1970-80-tallet kastet seg på de kulinariske motene med pizza. Det var en «ny» rett i Norge, i alle fall i vår familie og man hadde ikke riktig fått tak i hva som egnet seg best til fyll. Det var i grunn lite fyll og enda mindre fanteri i vår familie. Mutteren brukte ofte pølser som pizzafyll og det gikk bra. Pølser er jo snadder, nesten uansett. Verre var det med bestemor som brukte middagsrester fra flere dager på pizza’en. Det ville være en overdrivelse å hevde at den var veldig god, men det mettet i alle fall. Vi ble alle «stappmette» - og tusen, tusen takk bestemor, etter en bit. «Nå orker jeg nok ikke mer».

Det aller beste eksempelet på at datomerking er feil synes jeg historien om egg er. Det er slik at fordi enkelte land i EU, gjerne sør i Europa, er plaget med salmonella så er det bestemt at egg i EU/EØS-området skal ha en datostempling som ikke er lengre enn 21 dager etter at de er verpet. Vi i Norge er ikke plaget med salmonella, men med EU, og har samme merkingen. Det betyr at man kaster bortimot 1000 tonn egg i året i Norge, som er helt fine. 12.9 millioner egg går rett i bosset årlig, er det mest presise tallet jeg har funnet. Mens sannheten er at norske egg er helt prima flere måneder etter at datoen har gått ut.

Man må knuse egg for å lage omelett, som Mao sa, men noen ganger burde man antakelig knust noen dumme regler i stedet.

I en verden der millioner ikke får nok mat, så er dette en uting, et stort etisk dilemma, å innrette seg slik at det produseres tusenvis av tonn mat, som kastes. Og du og jeg, vi som forbrukere, har ganske stor påvirkning på dette. Blant annet ved å belønne butikkene som har en noe mer fornuftig holdning til å kaste mat.

Mat bør spises, ikke kastes.

Artikkeltags