Norges hyggeligste håndverker

Jeg har en gammel barndomsvenn som heter Terje Gangstø. Helt fra vi var snottagutter, som det heter der vestpå, var Terje en solid fyr det gikk an å stole på. 
Publisert

Var vi i trøbbel, og det var vi innimellom, faktisk ganske jevnlig, så var Terje alltid lojal, aldri den som lurte seg unna. 

Vi syklet rundt på våre Apache Cross-sykler og var stadig på jakt etter «noe som skjedde». Og skjedde det ingenting, så fikk vi det til å skje. 

Kaste snøballer på lyktestolper, se hvor godt det halvvåte gresset brant, bli kjent med unge piker som teltet på den nærliggende campingplassen, eller spille foppall. Foppall var det nesten hele tiden. 

Når vi spilte organisert spilte vi på Fri Espeland, men mye av fotballen var komplett uorganisert og da spilte vi på Langeneset United, men Terje var såpass god at han ble solgt til Haukeland. 

De skulle være med i Gatecupen og prisen ble 17 kroner og 50 øre, eller noe deromkring. 

Overgangsummen ble betalt direkte til Terje i en konvolutt  og pengene, 10-øringer, 25-øringer og 50-øringer var hentet fra diverse sparegriser på Haukeland. 

En gang da vi gikk rekende på jakt etter ugagn så kastet han seg uti en elv og reddet en unge som holdt på å drukne. Det var en heltegjerning, men Terje mente det var bare slikt som man gjorde, uten å gjøre noe nummer av det. 

En annen gang skubbet han meg lett, ut i en snøhaug, der en skarp stein gjemte seg og jeg blødde så mye at Terje nesten utdannet seg til sykepleier, i ren anger og solidaritet. 

Terje er alltid blid, alltid vennlig, (nesten) alltid morsom og han var til og med Stoke-supporter. I alle fall helt til Peter Shilton gikk til Nottingham Forest. 

Da forlot også Terje Stoke. 

Alle har kanskje en slik barndomskamerat, som man ser opp til, selv etter 40-50 år. Hel ved, uten kvister. 

Men Terje er i tillegg tømrer og da betyr jo trekvalitet ekstra mye. 

Da jeg gikk fra Bergen til Skien i sommer gikk han sammen med meg på deler av den tyngste etappen, over Gullfjellet. Nesten 1000 høydemeter og en drøy økt, men det var en fest å være sammen med Terje som alltid har utrolig mange gode historier å fortelle. 

Og da kunne han også fortelle at han var nominert til Norges hyggeligste håndverker. Han var på 8. plass på det tidspunktet. Og jeg var kry over å være venn med en av Norges 10 hyggeligste håndverkere. 

Men det har skjedd ting og i øyeblikket er Terje på 1. plass. Han er rett og slett i ferd med å bli utropt til norgesmester i å være hyggelig. 

I skrivende stund har han fått 13260 stemmer. 

Jeg har selv brukt Terje på en jobb i huset jeg for mange år siden hadde i Bergen. Han løste oppgaven suverent, til avtalt pris og fortalte vitser hele tiden mens han jobbet. 

I dette tilfellet tror jeg rett og slett en slik avstemning er riktig. 

Han er Norges hyggeligste håndverker. 

Og jeg er stolt av å kjenne en slik kar. Så skulle du ha en stemme til overs, så kan du godt gi den til Terje Gangstø. For han er en fin fyr, han er vittig og han har en standardvits som han har fortalt meg over 1000 ganger: «Er det noe liv på Mars?». «Ja, littegrann på lørdagskvelden». 

Men så er han tømrer også da, ikke komiker...

Artikkeltags