Gå til sidens hovedinnhold

- Knapt en nordmann å se...

Artikkelen er over 1 år gammel

De siste ukene har vi reist rundt i Telemark på pubtest. Fire personer fra TA. Det vil komme anmeldelse av en lang rekke puber, fra førstkommende helg. Der tar vi for oss alt fra prisnivå, utvalg av øl på tapping, utvalg av øl på flaske, mattilbud, toalettforhold, atmosfære og service.

Vi har vært innom mer enn 20 forskjellige puber.

Det som slo meg- og skremte meg litt – var at på de fire første pubene vi besøkte var det én, siger og skriver, én person som snakket norsk. Vi var på Notodden, i Seljord og i Bø den første kvelden. Og bortimot alle pubvertene var utlendinger. Siden ble det bedre, men i de øvre delene av Telemark var det svært så internasjonalt.

Jeg har så visst ikke noe imot en internasjonal atmosfære på pub, men jeg synes likevel det er litt underlig at ikke slike jobber er attraktive nok for norske mennesker.

Jeg skjønner at denne bransjen kan være krevende, med arbeid på kveldstid og i helgene, men ubekvem arbeidstid er naturligvis like ubekvem enten man kommer fra Latvia, eller Langesund.

Man har jo, for lenge siden, registrert noe av det samme på våre høyfjellshoteller – og hoteller i Bergen og Oslo for den del. Det er virkelig uvanlig å oppleve at de som steller rommene er norske.

Og det er greit på mange vis det, altså. Men det undrer meg altså at vi, i jobber som selvfølgelig kan være krevende nok, men som ikke krever lang utdannelse, i så stor grad må importere arbeidskraften. I alle fall var et par av dem på pubrunden, som jeg snakket med, for «importarbeidskraft» å regne.

I Bø, som et eksempel, med et stort studentmiljø, med en ung befolkning av mennesker, som ganske sikkert har et behov for å spe på økonomien, er det litt rart, synes jeg, at de norske ungdommene, ikke står i kø for slike jobber.

Det er vel og bra at folk konsentrerer seg om studiene, når de studerer. Men det er altså fullt mulig å finne rom til begge deler. Jeg har i alle fall sett på nært hold en som hadde 100 prosent jobb og 100 prosent studier, i en periode og likevel klarte å «lande» masteren sin på hederlig vis. Og dermed også har klart seg, mer eller mindre, uten å starte i arbeidslivet med skyhøy studiegjeld.

Jeg sjekket litt på arbeidsledighetstallene. I de ferskeste tallene (fra november 2019) finnes det i øyeblikket 59 457 helt ledige. Det finnes 26 162 delvis ledige. Og det er 14 868 arbeidssøkere på tiltak. Til sammen utgjør det 100 487 mennesker. Eller rundt fire prosent av arbeidsstyrken.

Som kanskje ikke er dramatiske tall. Men det finnes mer enn 100 000 familier bak disse tallene, der man ikke har tilstrekkelig arbeid, dermed antakelig ikke tilstrekkelig økonomi, med de utfordringene det medfører. I tillegg vet vi at det finnes det mange utlendinger i Norge, som av ulike årsaker, språklige, på grunn av regler og annet, ikke er i jobb, uten at de havner i statistikken.

Vi har altså både arbeid og folk i Norge. Kunsten er å kombinere dette.

Norge ble et så bra land fordi de som gikk før oss kunne arbeide, skjønte at arbeid er den beste og sikreste veien ut av fattigdommen til et godt liv.

Den lærdommen er verdt å ta vare på, selv nå når det nye årtusenet vårt blir voksen (20 år) om 13 dager.