(Laagendalsposten) Nore og Uvdal kommune, som grenser til Tinn og Vinje, har mottatt en serie med brev som følge av en aksjon på Facebook-siden «Boikott konfliktkjøtt».

Årsak: Skisentersjef Kjetil Nørstebø har vært på jakt i Afrika.

Aksjonen materialiserte seg i Nore og Uvdal kommunes postjournal denne uken. Det dukket plutselig opp mange brev med krav om at Kjetil Nørstebø, som er ansatt i det lokale skisenteret burde avsettes, og videre en oppfordring til boikott av skianlegget så vel som kommunens øvrige turisttilbud.

Nørstebø har gått på Rjukan videregående skole og tidligere arbeidet i Tinn.

Bakgrunnen er at Nørstebø har vært på jaktsafari i Afrika, og har på sin nettprofil bilder av seg selv med forskjellige arter storvilt. Aktivistene har reagert sterkt og målbærer både avsky og aggressive bemerkninger mot ham. Enkelte går svært langt over i det som må betegnes som, trusler, sjikane og utskjelling.

Det som er litt spesielt er at aksjonistene krever at kommunen reagerer.

Steinar Austheim, en mann fra Steinkjer, står bak nettsiden «Boikott konfliktkjøtt».

På siden går han hardt ut mot Nørstebø som person og oppfordrer om boikott av bedriften han jobber i, og av kommunen for øvrig. Han har oppgitt kommunens e-post med oppfordring til å skrive inn/sende kopi av budskapet, og det har mange gjort.

Kommunedirektøren har laget et svarbrevsom er sendt ut til dem som har fulgt oppfordringen.

Nørstebø reagerer

– Jeg har inntrykk av at dette er ekstremisme og folk med holdninger som ligger langt unna hva folk flest opplever som greit. Det er mitt bilde av aksjonistene, sier Nørstebø.

– Det er skremmende å lese at folk mener jeg må dø, fordi jeg har vært på jakt i Afrika, sier han.

Nørstebø har rapportert innlegg til Facebook, og sier at de fjerner trusler på liv og helse, men at de lar alt annet stå. Nørstebø reagerer kraftig på aksjonistenes forhold til fakta, og at de i tillegg går til angrep på hele lokalsamfunnet.

– Hva er feil?

– Uvdal kommune har ingen eierskap til Uvdal Skisenter, og da heller ikke noe med ansettelse av daglig leder å gjøre. Jeg er heller ikke formelt eier av noe som helst i Uvdal Skisenter.

– Videre er det er ikke noe som heter Uvdal kommune, selv om det er artig tanke, så er det også feil, sier han.

Det hevdes det Nørstebø har jaktet på utrydningstruede arter. Noe han også avviser.

– Jeg har ikke problemer med å stå i stormen som privatperson, men det blir helt usaklig når noen med dette skal straffe ei hel bygd. Jeg har en 100% stilling i jobb med fjellsikring rundt omkring i hele landet for Statens Vegvesen. Skal de boikotte meg, må de jo boikotte ett helt land?

– Respektløst

Nørstebø opplever det som trist og useriøst at aksjonister angriper hele bygdesamfunnet han bor i.

– Noe av det første man lærer barn, er å være ærlige. Men på nettsiden har rundt 100 voksne mennesker valgt å dele et innlegg fullt av usannheter. At de ikke gjør en enkel bakgrunnssjekk før de hamrer løs og opptrer så respektløst, syns jeg er vanskelig å forholde meg til. Det er både trist og skremmende, sier Nørstebø.

– Dette handler om så mye annet i livet, nemlig respekt. Jeg respekterer vegetarianere, men da er det viktig at de også respekter oss som ikke er det. I denne saken opplever jeg at det er viktigere for aksjonistene å vise hat mot jegerne, enn det å faktisk bry seg om dyrevelferden. Jeg har opplevd netthets før, da jeg deltok i Farmen på TV, men dette er et helt annet nivå, mener Nørstebø.

– Så hører det med at de samme aksjonistene går ut mot norsk landbruk, kjøtt og jakt generelt, legger han til.


Forsvarer jakta

– Hva med påstandene om at du jakter truede arter?

– Det er også feil. Noen av aksjonistene sender meg avisreportasjer som liksom skal dokumentere at slik jakt omhandler utrydningstruede dyr. Men når jeg leser reportasjene, så er de mye mer nyansert og således argumenterer mot deres argumenter. Det sier litt.

–– Det får meg til å lure om de har satt seg inn i dette i det hele tatt. Vi må ha i bakhodet at Afrika er et kontinent. Selv om det er lite hjort i Finnmark, så er man til sammenligning fortsatt nødt til å regulere bestanden på Vestlandet. Det er store bestandsforskjeller bare i lille Norge, da kan man bare tenke seg forskjellene fra nord til sør i Afrika.

– Hva får deg til å reise så langt for å jakte?

– For meg har det først og fremst vært en opplevelse. Ikke bare jakta, men kulturen og møter med befolkningen i by så vel som ute i villmarka. Det er opplevelser som sitter i, sier han.

– Er det troféjakt?

– Troféjakt er et negativt lada ord. Om man ser litt stort på det er all jakt i Norge også troféjakt. Det er ingen i Norge i dag som må jakte. Alle kan gå i butikk og kjøpe kjøtt i dag, sier Nørstebø.

– Men likevel er det en stor aksept for generell viltforvaltning i Norge. Det er nødvendig. Slik er det der jeg har jaktet også. Når vi regulerer elg, hjort, rein og rådyr i Norge, så er det bestanden av sebra, sjiraff og oryx, som reguleres i disse områdene i det sørlige Afrika. Så har kanskje noen et inntrykk av sjiraffer fra Portveien 2. Men for meg er dette altså noe annet, sier han.

– Aksjonistene tar feil i sine påstander om at jeg har jaktet utrydningstruede dyr. Viltet jeg har jaktet på, er underlagt streng men nødvendig forvaltning, slik vi har i Norge. Det jeg har deltatt på, bidrar til lokal verdiskapning, i form av overnattingsdøgn, lokale guitder, fellingstillatelser og preparering av skinn. Det betyr arbeidsplasser. Og – ikke ett gram kjøtt går tapt – alt nyttes til mat lokalt.

– Så vil jeg ta tak i et eksempel fra Austheim om at jakt er avviklet i Botswana i 2014. Han har da ikke fulgt med på at de to år etterpå åpnet opp igjen, nettopp fordi viltet måtte reguleres, sier han.

Jaktturisme i Afrika

Jens Ulrik Høgh som er informasjonsansvarlig i Nordisk Safari Klub, og med dette jobber med å fremme jaktturisme, så vel som å avlive en del myter om jakt i Afrika. Han har hørt mange motargumenter for slik jakt, og er vant til å svare på kritikk.

Han er kjent med kritikken mot Nørstebøs deltakelse på en slik jaktreise, og er villig til å kommentere troféjakt i Afrika på et generelt nivå.

– I områdene hvor det drives seriøs jakt, er dette ofte en erstatning for å holde beitedyr. Innbyggerne er avhengige av god forvaltning, og de er flinke til det, sier Høegh.

Han forteller at kjøttet fra jaktturismen betyr mye for den lokale næringskjeden – både i form av mat og økonomi. Han understreker at det er kultur for å bruke absolutt alt av viltet. Ingen ting går til spille.

– Jaktturismen til å bevare de ville dyrene også. Der det forvaltes godt, er det mer verdi og bærekraft i jakt – enn det er ved å ha beitedyr i samme arealer. Å ha både ville dyr og beitedyr sammen har vist seg vanskelig, så man må velge det ene eller det andre. Der det satses på jakt, er det erfaringer med at forvaltningen er med på å heve bestanden.

– Det er ikke så svart hvitt som motstanderne hevder. Så er det gjerne slik at motstanden er størst i land der forståelsen om at kjøtt er dyr ikke er like opplagt som der folk er nærmere naturen, sier han.

– Vi forholder oss til den internasjonale rødlisten som viser at flere av artene i nevnte jaktområder går fram, i områdene hvor det drives seriøs viltforvaltning.

Høegh mener også å ha grunnlag for å si at fototurisme i avsidesliggende områder, ikke bringer samme verdier til lokalbefolkningen, ettersom jegerne bidrar til mange ganger høyere verdier, uten å stille samme krav til hoteller og infrastruktur som ved masseturisme.

Aksjonistlederen svarer

Det var nevnte Steinar Austheim som startet aksjonen på sin Facebook-profil og på siden Boikott konfliktkjøtt.

Lp har bedt ham om en redegjørelse, spesielt med tanke på at oppfordringen om boikott gjelder et helt lokalsamfunn, og om dette er en bevisst taktikk.

Han svarer skriftlig på henvendelsen

«Troféjakt i Afrika på sebra og sjiraff, er ikke innafor dagens situasjon med kollaps i verdens artsmangfold».

… og videre:

«Vi har ingen taktikk. Boikott er vår måte å aksjonere på, på samme måte som bonden kjører traktor til stortinget og gråter i mediene hver dag. Boikott er en lovlig aksjonsform.

Vedkommende representerer kommunen på lik linje med alle som lever av turismen i kommunen. Hva slags syn han har, spiller for så vidt liten rolle.

Hans sosiale medier har vært overfylt av slike uvettige trofébilder for å få likes og skryt. Når han da velger å drepe slike dyr for moro og en slags egosport, må han tåle å komme negativt ut hos andre.

Vedkommende har så stort nettverk innenfor kommunen, at dette får bli et problem som kommunen selv får løse. Vi har kun satt søkelyset på et mye større problem, nemlig troféjakt».

Lp formidler Nørstebøs forsikringer om at jakten har foregått helt legalt i regi av en profesjonell operatør – og ber om Austheims svar til dette.

«Greit. Men jegeren har selv valgt å være med på å utrydde dyr. Det er lov å bruke hodet og tenke selv. Ikke alt som er lov, er bra», svarer han.

Austheim har i etterkant sendt en lengre orientering til Lp om sitt syn på troféjakt i Afrika som kan leses her.

Like før publisering opplyser han følgende når Lp spør om å nytte et bilde av ham til artikkelen. «Vi er ferdige med saken. Det er en uorganisert boikott, og de som reagerer, gjør det på egne vegne».