(Østlands-Posten)

Noen ganger må Kjetil Enlien stå opp om natta «bare for å klare å puste». Da er smertene i føttene så intense at det er umulig å sove. Det føles som å ha begge beina stående i glødende kull.

– Jeg har vært så desperat at jeg har spurt om å få amputere. Men det hjelper ikke, det er en nerveskade, og det kan bli enda verre av å amputere.

– Er du vant til å ha smerter?

– På en måte. Det er forskjell på å være på to og ti på smerteskalaen. Ti, det er dødelige smerter. Jeg har vært på både åtte og ni. Jeg har hørt om andre som har tatt livet av seg på grunn av denne sykdommen. Ingen kan forestille seg hvordan det er. Jeg unner ingen å oppleve dette.

Utrolig uflaks ga et liv med konstante smerter

Det var en vanlig dag på jobben for Kjetil for 15 år siden. Datoen var 13. april 2004.

Kjetil hadde et hendig uhell, og falt ned fra stigbrettet til en bil. Det var slett ikke høyt, men han slo siden av foten.

Han trodde han kom til å gå med krykker en liten stund.

Så viste det seg at Kjetil hadde maksimalt uflaks. Skaden ga han en alvorlig smertesykdom som heter «komplekst regionalt smertesyndrom» (CRPS), som kan utløses av skader og operasjoner. Én av 100.000 får sykdommen.

Han har to hovne bein som verker. Noen ganger er smertene så intense at han har ønsket å dø. I tillegg får han kramper.

– Jeg var helt desperat. Jeg ble først satt på epilepsimedisin, så på morfin. Helt til legen på smerteklinikken i Oslo sa at jeg skulle få prøve medisinsk cannabis. Det tok ikke smertene helt, men det tok toppene, og det var første gang. Slutter du på morfinpreparatene, får du sterke abstinenser, det har jeg merket bare jeg er litt sent ute med å sette på et nytt smerteplaster. På Sativex kan du bare slutte, uten å bli syk. Den er uten bivirkninger.

Sativex er en munnspray basert på ekstrakt fra cannabisplanten. Munnsprayen er så langt mest blitt brukt blant pasienter med MS, fordi den motvirker spasmer.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Mener det er grunn til å være skeptisk

I en artikkel i NRK uttaler professor og smerteoverlege Audun Stubhaug ved Oslo Universitetssykehus at han er skeptisk til cannabis som medisin.

Han mener blant annet at det ikke er godt nok dokumentert at medisinsk cannabis virker smertelindrene i seg selv, men peker på at middelet kan få pasienten til å føle seg bedre, og dermed virke smertelindrende på den måten.

Han oppfordrer til å følge nøye med når pasienter får preparater laget av cannabis fordi det mangler forskning på området.

I samme artikkel uttaler også Cato Innerdal, som er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og jobber med helsekrav til førerkort, at det bare er MS-pasienter som kan kjøre bil når de har tatt Sativex.

Han peker på at MS-pasienter kjører bedre når de har fått den beroligende sprayen, i motsetning til andre pasientgrupper, og at det derfor bør være særskilte regler for dem med Multippel sklerose.


– Du syntes cannabis var vidundermedisin?

– Ja, for meg var det. Hjemme var marihuana fy-fy, og det måtte man aldri prøve. Men hos meg tok det vekk både smertene og krampene.

Gir heller morfin enn spray

Likevel har han ingen spray å vise oss. Det eneste han kan vise fram er morfinplasteret. For i 2017 kom det nye førerkortregler og på sprayen var det ikke lov å kjøre bil.

– Da velger jeg å ha smerter og ha lappen. For å sitte her, uten sertifikat, det hadde vært helt drepen. Det er bare ett eksempel på uvitenhet og fordommer. Er det bedre da å kjøre med smerter til apoteket? Eller på morfin? Jeg tror det er verre, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)


Han forteller om fordommer han møter. Som at fastlegene er skeptiske til å skrive ut cannabis-medisin. Fordi han fikk det fra ekspertene på smerteklinikken, så var det lettere.

– De legene som skriver det ut, har jeg hørt at havner automatisk i registrene hos fylkeslegen.

– Du er ikke redd for å fronte denne medisinen?

– Nei. Det var egentlig bare noen få venner av meg som visste at jeg brukte cannabis-medisin, men da jeg sto fram i VG for noen år siden, hadde jeg allerede gått på den i et år, og vennene mine så at jeg ikke var rusa. Det er jo en av fordommene. Dette har fjernet all min tvil, i hvert fall. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt; jeg ville brukt cannabis-sprayen.

Stilles krav til å skrive ut

Assisterende fylkeslege Bjørg Klemetsdal hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark viser til at de forholder seg til Statens regelverk, som hun mener er helt tydelig.

– Indikasjonen angitt i Felleskatalogen for bruk av Sativex er MS, men vi er kjent med at legemidlet også forskrives til noen andre pasientgrupper, og da særlig pasienter med vanskelig smerteproblematikk.

– Det stilles større krav til forskrivende lege når et legemiddel brukes ved andre tilstander enn det myndighetene har godkjent legemidlet for, svarer Klemetsdal i en e-post.

For legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge må legen søke om spesielt godkjenningsfritak, altså et «registreringsfritak». Dette skjer etter søknad fra lege eller tannlege.

– Som ved all annen bruk av legemidler skal legen vurdere om behandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Vurderingen som gjøres, må gjenspeile den noe økte usikkerheten som ligger i bruk av slike legemidler, skriver hun videre hva angår å beholde eller å miste førerkortet, slik Kjetil opplevde.

Helsedirektoratet er for bruken

– Det er lovlig og ofte nødvendig å bruke legemidler for andre tilstander enn de er godkjent for. Slik «off label» bruk forutsetter at legen etter en samlet vurdering mener dette er til det beste for pasienten og at pasienten tas med på råd og informeres godt, sier overlege Sigurd Hortemo ved Statens Legemiddelverk i en e-post.

 

Han skriver videre at cannabis har på gruppenivå beskjeden effekt ved smerte.

– Legemiddelverket og Helsedirektoratet mener at det kan være rimelig å tilby behandling med cannabis til pasienter med alvorlige tilstander som ikke har tilfredsstillende effekt av godkjente legemidler, forteller han videre, og viser til at både Helsedirektoratet og Legemiddelverket er enige om at det finnes en liten gruppe pasienter som kan ha nytte av lindrende behandling med medisinsk cannabis.

Det er bare spesialister på sykehus som kan søke om å bruke cannabisprodukter med mer enn 1 prosent THC, unntatt Sativex, som kan skrives ut av alle leger.

– For produkter med mindre enn 1 prosent THC kan alle leger søke. Legen må nå bare sende en søknad om godkjenningsfritak til Legemiddelverket, forteller han.

Rutinene er nå forenklet ved at Helsedirektoratet ikke lenger krever søknad om rekvireringsrett for «forbudt narkotikum» ved slik behandling.

Har foreningen på sin side

Ruben Solvang i Foreningen for cannabismedisin gir Kjetil Enlien og andre som vil bruke cannabis som medisin sin fulle støtte.

– Det er hjerteskjærende. Dette er pasienter i desperate situasjoner som ofte har lest seg opp og som vil forsøke cannabis som medisin, men som får nei av legene fordi de ikke kan nok om dette. Cannabis er stigmatisert og det er mye større sjanse for å få skrevet ut opiater, som har en mye skumlere risikoprofil enn cannabis, sier Solvang, som er presseansvarlig i Foreningen for cannabismedisin.

Han bor på Tjøllingvollen, og var med å starte foreningen i 2017.

For kort tid siden var han på NRK-programmet Trygdekontoret, der programleder Thomas Seltzer selv fikk prøve cannabis som medisin i form av en olje.

Det hadde ikke noen særlig effekt.

(Saken fortsetter under bildet)

– Det er egentlig bra, sier Ruben.

– Dumt for Seltzer, selvfølgelig, men vi vil at folk skal ha et realistisk syn på virkningen av cannabis som medisin. I USA, for eksempel, er det en voldsom «hype» på at det virker mot alt. Slik er det ikke, men det har god virkning flere ulike diagnoser. Det kommer stadig ut flere studier nå som underbygger den medisinske effekten cannabis kan ha, og Sativex er tatt inn i Felleskatalogen. Dette er viktige skritt i riktig retning, sier Solvang.

Og hva bilkjøring angår, har han dette å si:

– Selv om Sativex inneholder både THC og CBD, er det snakk om relativt moderate doser. Flere fagfolk har uttalt i norske tidsskrift at Sativex i de fleste tilfeller er forenelige med bilkjøring, men praksisen varierer allikevel mye i ulike deler av landet.

– Målet vårt er at pasientene skal få en rettferdig vurdering, og at helsevesenet skal gi mer konsise anbefalinger når de gir ut medisiner til pasientene sine. Vi ønsker å få det inn i regulerte former, som all annen medisin, men at det likestilles og tas med i vurderingen til den enkelte pasient.

Bruk av cannabinoider i medisinsk behandling

De to cannabinoidene THC og CBD er de som det er knyttet mest interesse til med tanke på medisinsk behandling i dag.

THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen.

CBD gir ingen rus. CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og muligens være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet.

Medisinsk cannabis gir ikke alltid rus. For å få en ruseffekt må man opp i en viss dose. Det blir som på andre medisiner. Tar du for mye, og mer enn det som er forekrevet av legen, kan du få en rus.

Forskere jobber med å finne annen mulig bruk for THC og CBD og andre cannabinoider i medisinsk behandling.

Medisinsk cannabis er det samme produktet som cannabis brukt som rusmiddel, men medisinsk cannabis gis i lavere doser.

Cannabis og virkestoffet THC er oppført i den norske narkotikalisten som forbudte.

Flere land har på ulike måter åpnet for bruk av cannabis i medisinsk behandling, deriblant Nederland, Tyskland, Finland, Tsjekkia, Canada og flere stater i USA.

Kilde: Norsk Helseinformatikk