Fra boligen i Trondheim selger tinndølen Kjetil Golid (30) kunsten sin for millioner.

Men ikke i rene penger – kunsten hans er nemlig kodet på en datamaskin.

Sa opp jobben for kunsten

Og nå har Kjetil – som er fra Austbygde i Tinn – sluttet i jobben sin for å fokusere fullt og helt på kodekunsten.

– Jeg starta for meg selv nå i starten av februar. Nå jobber jeg fulltid med dette, forteller Kjetil.

Fra å jobbe fulltid som utvikler, kan han nå kalle seg kunstner på fulltid – og det er takket være at markedet er såpass bra om dagen.

– Det er såpass bra nå, ja. Det har gått veldig fint. Jeg har ikke lagt ut så mye nytt for salg siden i sommer, men på grunn av videresalg så får jeg prosenter av det. Det får jeg ganske grei inntekt på, forteller Kjetil.

Videresalgene han tjener på, er en del av en komplisert prosess for hvermannsen i gata.

Kjetil prøver å forklare hvordan alt henger sammen.

– I slutten av februar i fjor la jeg ut en såkalt «drop» med 600 bilder, som ble solgt ut på et par minutter. De har blitt videresolgt og videresolgt, og da får jeg en prosentandel av summene det videreselges for, forklarer 30-åringen og legger til:

– Dette selges som NFT. Det er helt riktig. Det var den NFT-bølgen jeg kom inn på i riktig tidspunkt i fjor vår.

(Saken fortsetter under faktaboks og bilde.)

Hva er NFTer?

En NFT (Non-fungible token) representerer en unik eiendel som lagres i blokkjeder.

Rettighetene du får ved å eie en NFT er et eierskapsbevis, med muligheten til videresalg samt bruksrettighetene til objektet.

NFT-er kan representere digitale filer som bilder, videoer og lyd, spillfigurer og virtuelle sneakers.

Kilde: Finansavisen

– Et sunnhetstegn

Og Kjetil har troa på at populariteten rundt NFTer bare fortsetter å øke.

Han ser nemlig at flere og flere «vanlige folk på gata» kjøper og selger NFTer.

– Ja, for meg ser dette ut som noe flere og flere holder på med. Vi ser ikke de ville salgssummene som vi så for et halvt års tid siden. De som skapte voldsomme overskrifter og at ting ble solgt for 600 millioner kroner. Det har roet seg litt. På den andre siden er det mer tilgjengelig for vanlige folk. Det er et sunnhetstegn at det er hvermannsen som har tatt over aktiviteten, mener Kjetil.

Kunsten til Kjetil blir da kjøpt av andre, som da får eierskap av kunsten hans.

Men likevel tjener Kjetil på hvert eneste videresalg av sitt originale verk – og når man ser hva det selges for, kan det overraske.

– Det er mye opp og ned. Det er et ekstremt volatilt marked, både med tanke på hvor mye det selges for og fordi det gjøres via kryptovaluta kalt Ethereum. Men i høst fikk du ikke kjøpt et slikt bilde for under 70 Ethereum, opplyser Kjetil.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovalutaer er desentraliserte digitale valutaer, som ikke kontrolleres av nasjonale sentralbanker eller andre finansielle institusjoner.

Dette er en av grunnene til at Bitcoin og andre kryptovalutaer blir stadig mer populære i som en slags sikring mot inflasjon og tap av tilliten til statskontrollerte valutaer.

Kilde: Nettavisen

Dukket opp i New York Times

Når Kjetil nevner at bildene selges for 70 Ethereum – en type kryptovaluta – kan det være at man klør seg i hodet og lurer på hva det betyr.

Ifølge Walletinvestor.com, er 70 Ethereum i dag verdt omtrent 200.000 amerikanske dollar.

Samtidig som Kjetil forhandler mye av kunsten sin digitalt, er han også i lag med et galleri i Sveits – som er mer interessert i Kjetils fysiske kunstverk.

Han kombinerer derfor begge deler nå som fulltidskunstner.

– Jeg starta jo med NFTer i 2018, og da ble det solgt for en hundrelapp. Det var for å prøve teknologien. Så ble jeg satt i kontakt med galleriet. En kurator kontakta meg sommeren 2020, og da var jeg med på en utstilling der. Siden da har jeg vært en del av det galleriet, før det tok av i fjor med NFTer. Jeg har holdt på med begge deler hele tiden, forteller han.

Kunsten hans har nylig også dukket opp i New York Times.

– Jeg baserte meg på noe heter Crosshatch Automatas på et tidspunkt, som dukka opp i New York Times faktisk, sier Kjetil og fortsetter:

– Det er et system som ble oppfunnet av matematikeren John Conway. Han døde i 2020, og det ble lagd en utstilling for å hedre han. Da ville de ha med en del kunstnere som har basert kunsten sin på hans systemer. Da var jeg én av fire som fikk vise fram mitt. Det ble plukka opp av New York Times, som skrev en lang artikkel om Conway og viste fram mine bilder.

(Saken fortsetter under bildet.)


Har godt grunnlag

– Hvordan endte du opp med å drive med dette? Kodekunst er vel ikke så populært i Austbygde?

– Det er jo egentlig ikke en ting noe sted! Det er ekstremt få som holder på med dette, ler Kjetil og forteller hvordan ferden har tatt han dit han er i dag:

– Men jeg dro til Bergen for å studere informatikk, og starta senere som webutvikler. Men siden jeg lærte meg å kode, så har jeg holdt på med visuelle ting. Jeg studerte til å bli grafisk designer, så jeg har holdt på med slike ting parallelt med utdannelsen min. Jeg begynte å legge ut bildene, uten å tenke over at noe het kodekunst i det hele tatt.

Han mener NFTer og kodekunst passer som hånd i hanske – selv om kodekunsten ble etablert lenge før NFTene kom på banen nylig.

– De passer sammen, fordi du da kan generere kunst på datamaskinen. Det som kan være problematisk med NFTer er at det er godt knytta til plattformen det er utgitt på. Så hvis du kjøper et bilde til flere tusen, og plattformen går konkurs, så ligger det bare en referanse til bildet ditt der. Da kan du miste noe du har brukt mye penger på. Men kodekunst er generert av kode, som kan ligge intakt uansett, forklarer Kjetil og legger til at han uansett har kodingen i bunn å falle tilbake på dersom noe skulle skje:

– Jeg har kodekompetanse i bunn, som jeg kan bruke på andre ting enn kunst også. Så jeg må se hvor etterspørselen tar meg. Jeg gjør dette som meg sjæl, og det er et helt vanlig enkeltpersonsforetak.