Willy fant en masse bilder, på den gamle typen glassplater, i veggen under et oppussingsprosjekt på Klyve.
Men han aner ikke hvem det er, hva det er eller presist hvor det er.
Kanskje du gjør det? Kanskje du gjenkjenner et ansikt - eller en husfasasde.
I så fall må du gjerne sende en e-post til meg: ove.mellingen@ta.no

Gamle bilder kan være et eventyr. Det kan fortelle historier, som, nettopp ja, 1000 ord ikke kan. Det sier noe om klesmoten, sinnelaget, stil, humør og mye annet.

Man kan bygge hele historiebøker rundt bilder. Man kan dikte romaner ut fra bilder. Det har vært gjort før.
Men ekstra gøy er det naturligvis om man finner ut nøyaktig hva som er historien bak.

Fotografiets historie, i en eller annen form, kan føres svært langt tilbake. Allerede for 1000 år siden oppfant Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham det som ble kalt camera obscura, eller også hullkameraet.
I 1568 beskrev Daniel Barbaro et såkalt diafragma.
Wilhelm Homberg kunne i 1694 framlegge beviser på hvordan en fotokjemisk effekt virket.
Som mer praktisk fotografi kan man kanskje gå tilbake til 1820-årene. Det heter seg i oppslagsverk at det
«…første stabile fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce. Bildet hadde åtte timers eksponeringstid…». Vanskelig å ta bilder av unger som leker da.

Siden forbedret og utviklet man teknikken. I 1840 hadde man funnet opp kalotyp-prosessen, som lager negative bilder.

Og i 1907 klarte Brødrene Lumière å få til en prosess, Autochrome, som klarteå ta bilder i farger.

Men først og fremst hander dette om hva man tok bilder av, hva man tar bilder av.

Og i Klyve-traktene fant altså Willy noen svært spennende bilder inne i en vegg, som du får se noen utdrag av her. Kanskje nettopp du kjenner igjen en oldemor – eller en tipp-tipp-et-eller annet.