Telemarksforskning har gjennomført undersøkelsen som ble offentliggjort for kort tid siden.

Offisiell tittel: «Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging».

Kristine P. Miland og Bård Kleppe er ansvarlige.

2019 til 2020

Konkret pandemiutslag var: Museumsbesøket og kinobesøket ble halvert fra 2019 til 2020, utlån på bibliotek falt med 25 prosent, elevtallet på kulturskolen sank med sju prosent. De kommunale kulturutgiftene sank – men steg igjen i 2021.

I over halvparten av kommunene ble det satt inn tiltak etter pandemien for å rekruttere publikum tilbake. Samtidig ble det i liten grad opprettet støtteordninger for de frivillige. Vanligst har det vært med økt markedsføring.

Men ikke bare pandemi slo inn, også kommunereformen har satt sitt preg, større kommuner skal ha gjort kulturenhetene bedre. Kompetansen skal dessuten ha økt, mener flere.

Frivillighetene gjør mye

De av kommunene som besvarte undersøkelsen pekte på «større tilskuddsordninger til det frivillige kulturlivet, bedre kommunale tjenester og flere lokaler for kultur for barn og unge er de viktigste saker».

Kultursjefene framhever behovet for fritidsklubber.

54 prosent av kommunene er enige om at det meste av kommunens kulturtilbud skjer i regi av frivilligheten, dog er 18 prosent ikke enige.

I gjennomsnitt er det 2,5 ansatte i kulturadministrasjonen i kommunene.

Det er 204 av kommunene som har svart, i Vestfold og Telemark har 74 prosent gjort det.