– Jeg og flere med meg har styrt noe voldsomt, sier han til TA.
Vi er på hjemmebesøk i Nordbygdaveien 41 i Lunde. Trygve Fjågesund bor på andre siden av veien og nederst i forhold til de andre beboerne i Prestegårdsveien, som sammen med flere berørte har kjempet en kamp mot Nome kommune.
Nei på nei
Ønsket var at kommunen skulle ta ansvaret for det private kloakkanlegget som ble bygd her for ca. 40 år siden.
Vil gi kommunen et tilbud de ikke kan si nei til
Men det har bare vært nei på nei, uansett hva beboerne har lagt fram av gode forslag og argumenter.
– Det var selvfølgelig en kjempeskuffelse, konstaterer han. Nå må beboerne ta alle kostnader privat, og de må også drifte anlegget.
– Står ansvarlig
Den skuffelsen har pensjonisten lagt fra seg, og gjøvet løs på prosjektet med å bygge et splitter nytt kloakkanlegg som kommer til å stå i hans hage.
– Det er jeg som er den formelle eieren av anlegget, det må gå på meg. Selv om alle er sammen om å dra lasset, er jeg rent formelt den som står ansvarlig, forteller han.
Og det har vist seg å være langt fra enkelt.
– Min helbred er ikke skapt for dette. Jeg har parkinson, men det er en annen historie, forteller han. Parkinsons sykdom er en sykdom som blant annet påvirker kroppens evne til å bevege seg. Redusert evne til å gjøre viljestyrte bevegelser, en spesiell form for muskelstivhet, og skjelving som typisk er mest uttalt når kroppen er i hvile. Sykdommen er karakterisert ved minst to av disse tre hovedfunnene.
Brudd på ledning
Underveis har den ene overraskelsen etter den andre dukket opp.
– Etter som tiden har gått, har vi måttet innse at deler av det ca. 40 år gamle anlegget ikke fungerte tilfredsstillende. Det fikk vi flere og flere bevis på. Vi måtte ta tak i mange ting og underveis oppdaget vi blant annet brudd og lekkasje nede ved elvekanten nedenfor huset. Det fikk vi reparert. Men det var også påført en skade på rørene som går over til andre sida av Østerå, forteller han.
Det var forårsaket ved bruk av dregg. Det var med stor kraft dratt i stykker. Hvor lenge det har vart, når dette har skjedd og derved hvor lenge, har de ingen bestemt formeninger om.
– Det jobbet hele tida noe imot oss. Under vann var alt bare en brun mølje, og det var lenge tilnærmet umulig å se noe på grunn av den store vannføringen og alt tilsiget fra tilstøtende jordbruk. Heldigvis har jeg undervannskamera, men av mer avgjørende betydning ble bruken av et mer moderne og anvendelig radiostyrt undervannskamera som Jan Thorsen, en god venn av meg stilte velvillig opp med. Det var en omfattende jobb.
Thorsen sitt kamerautstyr ble til uvurderlig hjelp til å kartlegge tilstanden under vann.
– Vi holdt på i mange timer, før vi fant ut at det var brudd på systemet og alt var dratt langt fra hverandre. Med det utstyret greide vi også å lokalisere synderen som var dreggen.
Enden på visa var at de måtte leie inn dykkere for om mulig å skjøte det sammen.
– For øvrig viste det seg at jeg hadde litt flaks, da det viste seg at jeg hadde forsikret eiendommen hos If og hadde superforsikring, som dekket utgiftene som hadde sammenheng med påført skade.
Men, sier Fjågesund:
– Vi skulle ikke slippe så lettvint unna.
Mer skader
Det viste seg at anlegget hadde tatt mer skader.
– Det var ikke aktuelt å bruke det røret gjennom Østeråa. Når vi skulle skjøte det sammen, overlappet det hverandre med en meters lengde, og vi skjønte at det var i ferd med å gli fra hverandre flere steder.
Enden på en lang historie ble at vi ikke kunne bruke det gamle røret. Det ville ikke tåle trykket, men kunne brukes til å kjøre en slange med mindre dimensjon gjennom. .
– Det gikk heldigvis greit og selve gjennomføringen tok under en time. Der hadde vi flaks, konstaterer han.
Men det stoppet ikke der.
Kommunen var usikker på tilstanden på sitt eget anlegg og at vi måtte fornye innkoblingen av vårt private anlegg til den eksisterende kommunale kum. En stor og omfattende jobb ble det også der.
– De krevde at vi gravde til en kum på nesten to og en halv meter, det var en stor jobb.
Fjågesund har tatt en drøss med bilder, som viser hvor omfattende prosjektet har vært.
Sluttsummen usikker
Hvor mye dette til sjuende og sist kommer til å koste beboerne vet han ikke.
– Helt ærlig det vet jeg ikke enda. Det eneste sikre var at vi ikke hadde noe valg etter at kommunen hadde sagt et definitivt nei til å yte noe som helst.
Naboene har fått en pris på det som har med fornyelse av selve kloakksystemet å gjøre tank, pumpe og så videre.
– For det har vi fått en pris på 95 000 kroner. Det kommer en del i tillegg. Vi må ned med en tilbakeslagsventil, slik at jeg kan unngå det jeg var vitne til sist vinter.
Da stoppet pumpen og kloakk kom opp i kjelleren. Heldigvis stod han opp ved 06.00-tiden om morgenen akkurat når det skjedde og fikk avverget det meste.
Operasjonen under vann kommer til å koste, tror han.
– Mye ekstra gravearbeid kommer til, og alt elektrisk må fornyes med mer. Alt vil koste og totalprisen vil nok komme på flere hundre tusen, anslår han.
Måtte være isbryter
Og ikke minst har det kostet mange krefter.
– Det har vært et styr, det er klart at det har vært en omfattende jobb, og mye mer enn det vi trodde det skulle være, sier han.
En tilleggsbelastning har vært kuldegradene som brått kom.
– Det begynte som et glansbilde, men det var mye som skjulte seg under overflata. Vi har møtt på en kald skulder fra kommunen og klimaet. Vi har heldigvis fått en lånt en flåte som vi kunne jobbe fra, men etterhvert som vi søkte så la isen seg. Da så jeg mørkt på det. Jeg fikk lånt en båt, og måtte være isbryter for å sørge for at det ikke frøs.
Jobben måtte gjøres på ubeleilige tidspunkt.
– Jeg måtte bryte is i nattens mulm og mørke, naboene og andre forbipasserende på Østeråbrua trodde vel at jeg hadde et stort problem. Det har vært mye greier.
Men endelig kan enden av prosjektet skimtes.
– Det er bare litt elektrikerarbeider som gjenstår. Der må også alt fornyes. I romjula er vi forhåpentligvis i mål.