Inspirasjonen til tegneserien om de mange aksjonene mot tyskernes tungtvannsproduksjon på Vemork og Rjukan, har tegneserieskaperen fått av Asgeir Uelands bok «Tungtvannsaksjonen – Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord», og han har vært med sabotørvenn og lokalhistorikeren Tor Nicolaysen i sabotørenes fotspor. Nå forsøker han etter beste evne å tegne det som Nicolaysen og Ueland beskriver i sine fortellinger.

- Aksjonen mot Vemork var jo egentlig ikke så dramatisk, det var inn og ut.

28.februar 2023 er det på dagen 80 år siden Gunnerside og Grouse, under Joachim Rønnebergs ledelse, tok seg inn i kjelleren på Vannstoffen på Vemork og plasserte sprengladningene som skulle gå inn i historien som en av de mest vellykkede agentoperasjonene i krigstid. Samtidig lanserer Jamtli «Sabotør: Tungtvannsaksjonen». I 2018 kom den første boka i Sabotør-serien, og det var «Sabotør: En røverhistorie fra krigsårene».

- Den ble en suksess og folk ville ha mer.

I 2019 ga tegneserieskaperen ut «Sabotør: Operasjon Muskedunder» og i 2021 kom «Sabotør: I skyggen av Tirpitz». At han en dag skulle sette seg ned og tegne tungtvannsaksjonen, har på mange måter vært uunngåelig. De tre første omtaler han som en forberedelse på tungtvannet.

- Dette har gått fort, og jeg produserer heldigvis fort.

Johns 5 tips til deg som selv ønsker å tegne:

1. Du kan allerede tegne. Jeg får ofte spørsmål om hvor lenge jeg har tegnet, men det er jo et tåpelig spørsmål- Kan du skrive håndskrift, kan du jo faktisk tegne.

2. Husk at tegning er like individualistisk som en hårsveis. Alle har sin måte å tegne på. Selv om du kopierer noen andres til, vil din tegning ha ditt preg.

3. Om du ikke liker hvordan du tegner, kan du godt kopiere andres stiler. Mitt tips er at du kun kopierer én stil. Kopier gjerne tre forskjellige du liker, for så å kombinere dem. Ikke være redd for å eksperimentere. Du skal være deg selv, ingen andre.

4. Gjør research. Ingen kan tegne en butikk uten å ha vært i butikken. Dra ut for å se hvordan det du skal tegne ser ut. Merk deg detaljer, ta bilder og tegn gjerne en skisse der og da. En tegning trenger ikke å ha fotografisk likhet med det du tegner.

5. Det aller viktigste, som kanskje jeg sliter mest med, er å gå utenfor egne grenser for å lære nye ting. Husk at du utvikler deg så lenge du lever. Utlært kan du være i grava.

Vil ikke dumme seg ut

Hjemme i Bergen sitter John Sigvart Jamtli ved skrivebordet sitt og tegner på en iPad.

- Dette er like håndtegna som alt annet, men forskjellen er at jeg ikke har en original liggende.

Han prøver å tegne så det ser analogt ut. Mens andre tegneserieskapere bruker blyant og tusj, har Jamtli kommet fram til at iPad er et verktøy han bruker for å få et ferdig produkt. Han kjenner mange tegnere som drar rundt med skisseblokk og tegner. Det gjør aldri Jamtli.

- Jeg er drita lei av å tegne, for jeg sitter jo her og tegner åtte til tolv timer om dagen. Når jeg skal ha ferie, så prøver jeg å finne på andre ting.

På høyre hånd har han en slags strømpe, som skal sørge for at han ikke risikerer å stryke ut det han har tegnet. Bevegelsene er raske når Jamtli fører pennen over skjermen. Programmet han bruker heter Pro Create, og er enkelt å lære seg å mestre.

- Det som er bra, er at det bare koster en hundrelapp, så har du det for alltid.

Ved siden av nettbrettet ligger et bilde Jamtli fant på et militærhistorisk forum på nett. Bildet viser en motstandsmann som sitter utendørs i en stol, mens en tannlege trekker en tann. I hånda holder motstandsmannen en Colt.

- Det er helt umulig å ikke tegne når jeg kommer over slike motiver.

Samtidig som Jamtli jobbet for lokal-TV, begynte han å få tegneoppdrag. Deretter jobbet den kreative fyren noen år som frilans tegner, før han begynte i spillindustrien for EA Games. I spillbransjen var det ingen nåde, der måtte han tegne så fort som mulig. Da begynte Jamtli å kjede seg.

- Det var ikke så artig og kreativt som jeg ønska. Jeg begynte å lage tegneserier ved siden av. Nå gjør jeg så å si ikke annet enn å lage Sabotør.

Det var altså mens han jobbet med spill at han lærte seg å tegne hurtig. Der andre serieskapere kanskje tegner én side i uka, tegner Jamtli opptil tre. Tegner du en, regnes det som fort, så da er matematikken enkel når han tegner tre. Mens tegneserieskaperen skriver manus til historiene sine, må han konsentrere seg. Da er det ingen podkaster i øret. Under utarbeidelsen av manus leser han seg opp om tungtvannet, reiser til Rjukan, henter inspirasjon og setter seg ned og tegner noe som blir ganske ferdig. Neste steg er å vise skissene fram til historikere, museer og folk han vet er interessert og har kunnskap om historien han tegner.

- Da vil jeg ha folk som virkelig viser engasjementet sitt. De som svarer raskt på meldinger jeg sender til alle døgnets tider.

Etter den første «Sabotør»-boka, sendte han skisser ut til tre historikere. Jamtli ville sjekke hvem som svarte raskest. Dette gjør han fordi han trenger tilbakemeldinger i samme tempo som han selv tegner. Det blir vanskelig om han må vente ukesvis på tilbakemeldinger. På «Sabotør: Tungtvannsaksjonen» skrev Jamtli et manus ut fra en tidslinje han utarbeidet sammen med redaktøren sin i Strand Forlag. Redaktøren kom med nyttige innspill om hva som burde med og hva som kunne utelates fra boka. De viktigste tilbakemeldingene på dette punktet i skriveprosessen, får Jamtli fra forfattere som ikke skriver sakprosa. De forstår lettere hvor han går og hva han vil med historien han skriver og tegner. Det fortellertekniske skal være på et plan som en tolvåring skal forstå.

- De som leser gjennom sjekker at jeg ikke dummer meg ut. Jeg vil at det skal være forståelig.

Etter dette drar han inn historikere som sjekker at fakta stemmer. I arbeidet med skissemanuset er det viktig at fjellene, bygningene, våpen, lommene på uniformene, uniformene og hvem som gjorde hva stemmer. Til og med type belte sabotørene brukte bør stemme med virkeligheten.

- Dette synes jeg er en artig prosess.

Når skissemanuset er klart, setter han seg ned og tegner. Først tegner han hele historien, før han setter seg ned og fargelegger. På iPad’en jobber han i flere lag. Deretter kommer klargjøring og utgivelse. Mange mener at forfattere ikke skal fortelle at de jobber med en bok før boka faktisk foreligger fysisk fra trykkeriet. Slik er det ikke for John Sigvart Jamtli.

- Jeg har god suksess med å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det handler nok om at jeg leverer best under press.

Stiller ut i Oslo

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork gleder de seg til å se og lese historien om tungtvannsaksjonen som tegneserie. Avdelingsleder Halvor Sælebakke på Verdensarvsenteret, tror blant annet at «Sabotør: Tungtvannsaksjonen» vil ha en gjennomslagskraft hos ungdom.

- Det er utfordrende å treffe ungdom med en historieformidling som treffer, men jeg tror John Jamtlis tegneserie vil være et stort bidrag i å fortelle denne viktige historien til denne målgruppen, sier han.

Helt eksakt hvordan de vil bruke tegneserien i formidlingen, er det ennå ikke lagt en plan for.

- Jeg tror de fantastiske illustrasjonene vil iscenesette aksjonen på en veldig god måte både for store og små.

Jamtli skal også stille ut noen av tegningene, og den utstillingen har fått navnet «Andre verdenskrig i tegneserier». Utstillingen vil bestå av illustrasjoner han har produsert siden han begynte med Sabotør.

- Det blir både kjente og ukjente, noen ingen noensinne har sett før, frister han og håper folk vil komme til Deichmanns avdeling på Grünerløkka i Oslo for å se utstillingen.

Utstillingen finansieres av Grafill og Fritt Ord.

I Laksevåg, litt utenfor sentrum av Bergen, ligger det et bilverksted. Når man går gjennom noen ganger med tunge betongvegger, kommer en til slutt inn i rammeverkstedet Tre Studios og rammemakeren Sam Er. Rammene på tegningene fra serien til Jamtli, lages i valnøttre, det samme som ble brukt til å lage den berømte Krag-Jørgensen-rifla som mange motstandsmenn brukte under krigen.

- Dette blir veldig bra, sier Jamtli og roser håndverket til rammemakeren.

Blir provosert

Da Jamtli var barn og gikk på skole hjemme i Mo i Rana, var han ikke en mønsterelev. Heller enn å følge med på hva læreren forsøkte å lære bort, satt han og tegnet.

- Da vi dro på biblioteket, gikk jeg hjem med tegneserier.

En av dem var «Valhall»av den danske tegneserieskaperen Peter Madsen, en av flere tegnere Jamtli ser opp til og henter inspirasjon fra.

- Det han gjorde med «Valhall», var en viktig historieformidling. Han tok de gamle sagaene og illustrerte på en måte unge kan verdsette.

Gjennom «Valhall» lærte Jamtli mye om norrøn mytologi.

- Man skal gi unger med lesevanskeligheter og andre utfordringer muligheten til å lære.

Opplagt mener han at tegneserier kan være et godt verktøy.

- Jeg vokste opp med tegneserier. Det var det som var vår tids iPad.

Under arbeidet med både «Sabotør: Tungtvannsaksjonen» og de andre bøkene i serien, har Jamtli vært opptatt av at det skal være en sammenhengende historie.

- Denne om tungtvannet er mer historisk korrekt enn både filmer og tv-serier som er laget. Jeg byr på mer for dem som kun har sett serien og filmene. Jeg føler at jeg bidrar med noe nytt.

Før Jamtli begynte å tegne tungtvannsaksjonen, tenkte han at det var en historie som var fortalt mer enn mange nok ganger. Men hans daværende redaktør i Cappelen sa at han faktisk måtte skrive om tungtvannet.

- Hva med den yngre generasjon som aldri kommer til å sette seg ned å se serien eller en av filmene?

Jamtli er med på Den kulturelle skolesekken, og får hvert år mange muligheter til å snakke til tusenvis av barn og unge om tegneseriene sine.

- Mange av dem tror Operasjon Muskedunder er tungtvannsaksjonen.

Det er en av årsakene til at han nå kommer med tegneserieversjonen av tungtvannsaksjonen, at elevene med egne øyne kan se forskjellen. Mange mener mye om tegneserier.

- Noen synes det er bedre enn bøker, og andre synes det er en latterlig ide at en kan lære noe fra tegneserier. Dette er jo heller en ignorant holdning, som jeg dessverre fortsatt møter både fra lærere og bibliotekarer. Men stort sett er respekten for tegneserier mye høyere nå enn den var for 15-20 år siden, vil jeg tørre å påstå.

I forbindelse med turer med Den kulturelle skolesekken, har Jamtli møtt lærere og bibliotekarer som ser ned på tegneserier. På slutten av en samtale han hadde med en gruppe elever, er det en ung gutt som rekker opp hånda.

- Hva skal vi gjøre hvis vi ikke får lov til å lese tegneserier, spør den unge gutten.

- Hva mener du, spurte Jamtli i retur.

- Vi får ikke lov av læreren å lese tegneserier, vi må lese bøker, sier gutten.

Dette provoserer Jamtli.

- Tegneserier der du kan lære historie, skal du nekte dem å lese det? Det er jo faen meg helt føkka, sier nordlendingen.

Mange ryper

Mye av jobben med en tegneserie som «Sabotør: Tungtvannsaksjonen» er at det skal være historisk korrekt. John Sigvart Jamtli understreker at han ikke er en historiker, men en som formidler historie. I bunnen skal fakta ligge, men han må tillate seg noen friheter i tidslinja, for å få det til å passe inn i historien han forteller med tegninger.

- Jeg tegner narrativt. Folk lager historier for å huske det som har skjedd. Skal jeg huske noe, setter jeg meg ned og tegner.

Da Jamtli gikk tur med Tor Nicolaysen i sabotørenes fotspor i mange timer, sugde han til seg alle historiene han ble fortalt av mannen som var nær venn med flere av sabotørene i både Grouse og Gunnerside. De to personene Jamtli legger mest vekt på i sin versjon av kampen om tungtvannet, er Einar Skinnarland og Leif Tronstad.

- Jeg begynner historien med at Einar lander på vidda. Du tror det er sabotørene som lander, men så er det Skinnarland, den første rypa. Det var han som måtte ta seg av Tronstad til slutt.

De som vet at rype er grouse på engelsk, vil forstå. Ryper er et gjennomgangstema i tegneserien, men det kan vi ikke avsløre for mye om. På coveret av boka er det en sabotør i full fart på vei ned mot Vemork fra Fjøsbudalen, og rundt han flakser det mange ryper. Det er lett å tenke at denne sabotøren er Claus Helberg.

- Det er ni ryper, hvis du inkluderer Claus. Eller en generisk sabotør. Jeg sier ikke at det er Claus, for historien handler som sagt mer om Skinnarland og Tronstad.

Flere steder i tegneserien om tungtvannet har Jamtli lagt inn i hint. Flere av hintene må du ha kunnskap om tungtvannsaksjonene for å forstå.

Johns 5 tips til gode tegneserier for ungdom:

1. «Krüger& Krogh» av Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček. En tegneserie i albumformat som var en stor inspirasjon for Sabotør- Vi følger agentene Krüger & Krogh på mystiske eventyr i 60-tallets Oslo.

2. «Tegn Serier» av Tore Strand Olsen. En tegneserie om å lage tegneserier, fortalt på en veldig enkel og grei måte. Her finner du det du trenger for å sette i gang selv.

3. «Ultima Thule» av Didrik Magnus-Andresen. Svalbard, nazister, ufoer og konspirasjonsteorier - hva mer trenger man? Ninjaer kanskje?

4. «Valhall» av Peter Madsen. Da jeg hadde lite leselyst som barn, ble vi befalt til å gå til biblioteket for å låne bok. Jeg kom da ut med «Valhall», og plutselig kunne jeg mer om norrøn mytologi enn mine foreldre.

5. «Kvinner i kamp» av Marta Breen og Jenny Jordahl. Her fortelles kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper på en lett fordøyelig måte.

- For de som kjenner historien, får de et hint om at jeg vet om det, men går forbi det i min fortelling, sier han om hendelser mange kanskje vil savne.

I Jamtlis tegneserier snakker nordmenn norsk, engelskmenn engelsk og tyskere tysk. De fleste tolvåringer, som jo er målgruppa, kan engelsk.

- Når jeg skriver noe på tysk, sørger jeg for at de som ikke kan tysk fortsatt skjønner hva som blir sagt. Men om du faktisk kan tysk, får du vite enda mer.

Tilbake til Leif Tronstad. Fra Einar Skinnarland flyktet til England og han landet på vidda 28.mars 1942 og frem til Leif Tronstad hoppet i fallskjerm for å lede operasjon «Sunshine» det siste året av krigen, skjer det er rolleskifte. I 1942 var det Tronstad som var sjefen, når han kommer tilbake til Norge i oktober 1944, blir han møtt av Einar, som på det tidspunktet har lang og viktig erfaring med motstandsarbeidet i Øvre Telemark.

- Det at Tronstad ville hjem for å kjempe, ble hans banesår, sier Jamtli.

11.mars 1945 blir Leif Tronstad og Gunnar Syverstad drept da de skulle avhøre nazilensmannen i Rauland. Da Jamtli skrev manus og tegnet denne hendelsen, fikk han på mange plan et slags forhold til Tronstad.

- Da jeg skulle illustrere at han ble skutt i kinnet, men allikevel fortsatte å slåss, ble det en av de verste historiene jeg har illustrert.

Tidligere har Jamtli tegnet Henry Rinnans torturkammer, og han har besøkt dette, og fordi han gjennom Olav Njølstads bok om Tronstad ble så godt kjent med hans liv og virke, ble dette sterkt.

- Tronstad hadde et enormt potensial også etter krigen, og jeg tror han ville blitt en uvurderlig ressurs med stor betydning for Norge i etterkrigstiden.

En annen av sabotørene som får god plass, er Claus Helberg.

- Det var fristende å henge seg på Helberg, for det var mest action rundt han. Blant annet den elleville skituren på vidda med tyske soldater etter seg. Den må fortelles, det er ikke til å unngå. Helberg er den mest lekne i tungtvannet, en røvertype.

Johns 5 tips til gode tegneserier for voksne:

1. «Akira» av Katsuhiro Otomo. Tegneserien og senere filmen, som gjorde folk i vestlige land oppmerksomme på serien og filmen «Manga» og «Anime» fra Japan. Japansk underholdning har jo vært svært preget av atomalderen i etterkrigstiden, og «Akira» er uten tvil det beste av det beste innenfor dette temaet.

2. «The Path of the Assassin» av Kazuo Koike og Goseiki Kojima. Vi følger den kjente ninjaen Hattori Hanzo og hans forhold til Tokugawa Leyasu, som ble shogunen som til slutt forente Japan.

3. «Drabant» av Øyvind Holen og Mikael Noguchi. I denne trilogien får vi en innføring i grafittikulturen i Oslo på nittitallet. Et tema som jeg kan relatere mye til, da jeg brukte nittiårene på å skate, den gang det var undergrunnskultur – ikke OL slik det er nå.

4. «From Hell» av Alan Moore og Eddie Campbell. Her beskrives en av mange teorier om hvem Jack the Ripper egentlig var. En av mine favoritter, som leses støtt og stadig.

5. «Maus» av Art Spiegelman. Dette er muligens den mest kjente andre verdenskrigs-tegneserien som finnes. Den handler om Holocaust og forfatterens reise for å lære sin egen families krigshistorie. Jeg relaterer litt ekstra til denne, da min bestefar var fange på Falstad fangeleir, og jeg husker hva han fortalte.

Hint om nye historier

John Sigvart Jamtli har tegnet mer enn bare historier fra krigen. Til tross for dysleksi, har han aldri vært redd for å kaste seg ut i spennende utfordringer for en tegneserieskaper. Den første gang han skrev noe han selv omtaler som ordentlig, skrev og tegnet han om Petter Dass.

- Han var ikke en veldig politisk korrekt type. Dass var jo en skatteinnkrever, sjåvinist og stormannsgal karakter som gjorde sitt for å sette Nordland, eller kanskje mest han selv, på kartet.

I 2019 kom «Den sanne historien om Arne Treholt – Norges Ninjakommandør» i samarbeid med Alexander Kirkwood Brown.

- Den var basert på arbeid jeg hadde gjort på et tidligere prosjekt. Jeg utviklet ideen ut fra det, så steppet Alexander inn og skrev historien.

I 2020 samarbeidet disse to nok en gang, og resultatet ble «Magnus Carlsen og sjakkmorderen». Men det Jamtli aller helst ville, var å tegne noe han kunne stå for selv. Det ble altså flere bøker i «Sabotør»-serien. Han fant også ut at det finnes gode støtteordninger for tegneserie-sakprosa.

- Å være tegneserieskaper er vel noe av det du tjener minst på. En periode levde jeg fattigere enn en student.

Opp gjennom årene har Jamtli hatt mange jobber, men ingen han holdt ut i. Han er en utålmodig fyr. I oppveksten var han en skater, og han skater også nå i en alder av 40 år, han avtjente ikke førstegangstjeneste, og var i konstant opposisjon til autoriteter. I dag står han opp i sjutida, jobber fram til tretida, spiser middag og slapper av, før han avslutter dagen med noen timer tegning til før han går til sengs.

- Jeg tror nok ikke jeg ville gjort det jeg gjør i dag om jeg hadde fulgt samfunnets normer til punkt og prikke. Det er vel en av grunnene til at jeg lager tegneserier så tolvåringer klarer å forstå. Men en annen målgruppe, er jo min egen generasjon som har vokst opp med tegneserier og historier om verdenskrigen.

Hva som definerer en god tegneserie er vanskelig å konkretisere, men Jamtli mener det er strengt nødvendig med en god historie i bunn.

- Jeg tegner på min måte, men det finnes jo mange stiler. Alt trenger ikke å tegnes fotorealistisk.

Tegneserieskaperen i Bergen tegner detaljert, og er inspirert av både Sprint, Asterix & Obelix og Tintin. Han leste også «Sabotør Q5», en gammel tegneserie om helt annerledes sabotører enn han tegner selv.

- Jeg lever jo på skuldrene til de som har pløyd veien.

Nå satser Jamtli stort på Sabotør, og med mange som støtter han, opplever han at vinden blåser riktig vei for han. «Sabotør: I skyggen av Tirpitz» solgte bedre enn de første.

- Nå håper jeg selvfølgelig at ballen ruller videre og blir enda større med tungtvannsaksjonen.

Etter tungtvannet har John Sigvart Jamtli minst tre nye historier han vil gå løs på i Sabotør-serien, og et par prosjekt utenom. De handler ikke nødvendigvis om krigen. I slekta fra nord hadde Jamtli en eventyrsamler ala Asbjørnsen og Moe.

- Han samlet inn eventyr og sagn i Nord-Norge.

Voksne har et forhold til tegneserier, og mange vet mye og har lest mye om den andre verdenskrig. I alle sine bøker om krigen, er Jamtli opptatt av at krig ikke skal glorifiseres. Heller ikke tungtvannsaksjonene ble gjennomført uten at mennesker måtte ofre livet. Både Freshman, bombinga av Rjukan og senkningen av ferga på Tinnsjøen, førte til at sivile mistet livet.

- Det var konsekvenser. Folk bøta med livet. Jeg vil at unger skal forstå at krig er noe forbanna jævelskap.

Fra de første Sabotør-bøkene har Jamtli solgt trykk til fanskaren. Han opplever allerede at mange etterspør dette også om «Sabotør: Tungtvannsaksjonen». Foreløpig lover han verken det ene eller det andre. Både i «Sabotør: Tungtvannsaksjonen» og i den kommende utstillingen, ligger det hint om fremtidige historier. Men dette vil han ikke snakke om på det nåværende tidspunkt.