Gå til sidens hovedinnhold

Jødehat og Israel

Artikkelen er over 1 år gammel

Helgen har vært preget av mange meningsytringer – i forskjellig form – om ting som har stått i avisen.

Alltid gøy når folk engasjerer seg. Et av de temaene som alltid fører til debatt, het debatt, er Israel. Skriver noen noe kritisk om Israel så får jeg mange henvendelser. Skriver noen noe positivt om Israel så får jeg mange henvendelser. En gang skrev jeg noe om at de hadde satt opp pianoer på busstasjoner i Tel Aviv og Jerusalem og synes det var et stilig tiltak. Da fikk jeg kjeft for at jeg «rosemalte» Israel. Okkupasjonsmakten Israel, tror jeg det sto.

På lørdag hadde vi en «Hallo TA» fra en TA-leser som var svært kritisk til staten Israel. Og til statsminister Benjamin Netanyahu, som er siktet for korrupsjon nå. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Tidlig lørdag morgen fikk jeg flere henvendelser og i et av dem sto det:

«Det går simpelthen ikke bra når TA aksepterer at en hatsk uttalelse som denne, faktisk antisemittiske i formen, får passere dine deskansatte. MAKAN TIL HISTORIELØST OPPKOK AV USAKLIG VRØVL OG HATPROPAGANDA!».

Versalene, altså de store bokstavene, var avsenders måte å understreke poenget på. «Caps-lock» er ofte et virkemiddel når folk er sinte. Jeg fikk forresten en e-post fra samme mannen sent søndag kveld - etter han hadde lest e-avisa til TA for mandag (publiseres klokken 23.00 kvelden før normal utgivelse) - og han bekreftet at han handlet litt i affekt.

Jeg synes debatten rundt Israel er uvanlig interessant. Jeg har selv holdt foredrag om temaet. Blant annet i foreningen MIFF (foto), der vi slettes ikke var enig om så mye, men vi fikk til en god og saklig diskusjon likevel.

Og jeg må få lov å understreke: Det å være kritisk til staten Israel og politikken som føres der er ikke antisemittisme. Antisemittisme, altså rasisme mot semitter, er noe annet. Man må slutte å dra rasistkortet hver gang man er uenig med et eller annet vedrørende Israel.

For øvrig er palestinerne også av semittisk herkomst.

Jøder, palestinere, afrikanere, asiater og mange europeere, har alle vært utsatt for rasisme. Likevel er jøder antakelig den folkegruppen som mest systematisk, gjennom tusen år, har vært utsatt for institusjonalisert rasisme. Men det er ikke det samme som at enhver kritisk ytring om Israel dermed er rasistisk.

Jeg forstår til og med at med den helt spesielle historien som Israel og jødefolket, har så har de et spesielt behov for beskyttelse.

Det er mulig å skjønne at den politiske debatten i Israel er preget av blant annet det katastrofale som skjedde fra 1933-45, da seks millioner jøder ble drept på en måte som antakelig mangler sammenligning i verdenshistorien. Men det betyr ikke at man ikke kan være kritiske til Israel.

Jeg traff en gang en jøde på T-banen i London. Han var en hyggelig og interessant mann. Helt til vi kom til å snakke om palestinerne. Da ble han en helt annen: «They are animals», sa han. Det var fryktelig å høre på. Han var en jødisk rasist. Og jeg angrer den dag i dag at jeg ikke tok et kraftig oppgjør med ham. Jeg feiget ut og avrundet samtalen. Selv om forfedrene dine har vært utsatt for forferdelige ting, gir det deg ingen rett til selv å bli rasist.

Mannen som sendte meg sitatene over her åpnet både med «Kjære Ove» og avsluttet med «Ha en velsignet dag Ove Mellingen». Jeg følte imidlertid at brevet ikke var til særlig velsignelse for meg. I debattform så er det altså uakseptabelt å stemple meningsmotstandere som rasister, bare fordi de er kritiske til noe staten Israel gjør. Saken er viktigere – og fortjener seriøsitet, ikke hatretorikk.

Amen.