Vil røske opp i yrkesfagene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Terje Pedersen, ANB

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Terje Pedersen, ANB

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varsler en storstilt gjennomgang av dagens yrkesfag.

DEL

Målet er å få flere elever til yrkesfag, og at flere av dem skal gjennomføre.

Yrkesfagene har vært en hodepine for alle sittende kunnskapsministre de siste årene.

Åtte år etter innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet, er status en alarmerende lav gjennomføringsandel, svak kompetanseoppnåelse og sviktende rekruttering til yrkesfagene.

Flere rapporter de siste årene har pekt på at innføringen av Kunnskapsløftet har sendt yrkesfagene inn i en negativ spiral.

Nå vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreta en omfattende gjennomgang av dagens ni yrkesfagprogram for å bedre situasjonen.

Les også: – Må følge opp med skoleplasser

Evalueringen skal gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner. Isaksen sier det er avgjørende at arbeidslivet og utdanningene knyttes enda tettere sammen.

– Vi kan ikke lage disse programmene i et vakuum. Det har kommet kritikk fra arbeidslivet om at yrkesfagene ikke passer godt nok til arbeidslivets behov. En tilbakemelding er for eksempel at elevene ikke er spesialiserte nok lenger, sier Isaksen til NTB.

Et av grepene i Kunnskapsløftet var å endre strukturen fra mange ulike studieretninger til færre og bredere studieprogrammer, noe som har blitt kritisert. Isaksen sier det er for tidlig å si om han ønsker seg tilbake til modellen slik den var før Kunnskapsløftet, men sier strukturen er en av tingene som vil bli gjennomgått.

Gjennomgangen vil også se på hvorfor noen programmer har langt lavere gjennomføringsandel enn andre. Elevene på programmene service og samferdsel, design og håndverk og restaurant og matfag gjennomfører i dag i langt mindre grad enn de andre yrkesfagene, og Isaksen ønsker å vite hvorfor.

Les også: Færre søker yrkesfag

Kunnskapsministeren er også bekymret for rekrutteringen til yrkesfag. Nærmere 50 prosent av dagens elevkull velger studiespesialiserende linjer (allmennfag og idrettsfag), og en stor andel hopper over fra yrkesfag til studiespesialisering før fullført fagbrev. Forskere har kalt trenden en «direkte årelating» fra yrkesfag.

Siden Kunnskapsløftet ble innført har for eksempel rekrutteringen til bygg- og anleggsteknikk sunket med over 39 prosent og rekrutteringen til design- og håndverksfag med over 42 prosent.

– Vi er nødt til å få fram hvor avhengig vi er av faglært arbeidskraft i årene fremover. Prognosene viser at vi får manko på fagarbeidere både innenfor privat og offentlig sektor, sier Isaksen.

Han er også opptatt av å løfte statusen til yrkesfagene, og å få fjernet det han kaller en feilaktig forestilling om at det å ta fagbrev innebærer å skaffe seg en kompetanse som ikke trengs.

Fra og med i år får også yrkesfagelever som ønsker studiespesialisering retten til et påbyggingsår etter ferdig fagbrev, istedenfor å måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over på studiespesialisering.

– Det betyr at yrkesfag også er en vei inn til høyere utdanning for dem som skulle ønske det, selv etter at fagbrevet er tatt, sier Isaksen.

Han peker på at dette innebærer en historisk utvidelse av retten til norsk grunnopplæring. En tilsvarende utvidelse har ikke skjedd siden seksårsreformen i 1997. (ANB-NTB)

Artikkeltags