Dundrende suksess i Riga

STORE AREALER: Det er enorme dimensjoner over produksjonshallene. Her trykkes det og bindes inn 15 000 tonn papir i året. Selskapet har fullstendig kontroll over bokproduksjonen for Skandinavia, sier Trond Erik Isaken.

STORE AREALER: Det er enorme dimensjoner over produksjonshallene. Her trykkes det og bindes inn 15 000 tonn papir i året. Selskapet har fullstendig kontroll over bokproduksjonen for Skandinavia, sier Trond Erik Isaken. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

RIGA I LATVIA: Dette er historien om forskalingssnekker, trykker og bokbinder Trond Erik Isaksen (44) fra Skien som i løpet av seks år bygde opp den største grafiske bedriften på bokproduksjon nord for Hamburg. Hans latviske selskap Livonia Print omsetter i dag for over 300 millioner kroner. Det har vært en hard og spennende reise, sier han.

DEL

Vi befinner oss i Latvias hovedstad Riga på utkikk etter den utvandrete skiensgutten, trolig den største «eksportartikkelen» som Telemark har fostret på mange år. Ingen over, ingen ved siden. Taxisjåføren kan veien. Selvsagt vet han hvor Livonia Print ligger for hvor mange næringslivsledere er ikke blitt fraktet dit. Trond Erik Isaksen er visergutten som gikk i lære hos bokbinder Per Johnsen i Skien, fant kjærligheten i Latvia og som i løpet av seks år har bygd opp den grafiske bedriften Livonia Print fra null til i fjor å omsette for 300 millioner kroner. Det er som et eventyr fra virkeligheten, om en dynamisk nordmann som gjorde suksess i utlandet. Men den lange veien var brolagt med mange problemer og utfordringer.

HJEMME I SKIEN

Trond Erik Isaksen var i 1990 ferdig utdannet forskalingssnekker, men byggebransjen slet og det var vanskelig å finne arbeid. Som ved en tilfeldighet ble han hjelpegutt hos bokbinder Per Johnsen i Skien og da den samme Johnsen etablerte trykkeriet Rotanor fulgte Isaksen med på lasset. Trykkerne fra Drammen var ikke til å stole på så nå satset firmaet på unggutten som nettopp hadde fylt 20 år. Han kunne kjøre trykkmaskinene og med avlagt svennebrev i trykk og bokbinding var yrkesveien lagt.

– Trond Erik var en fantastisk flink gutt, erindrer Per Johnsen. Til det repliserer Isaksen.

– Per Johnsen var en god læremester. Han ga meg entusiasme og viste vei.

Etter flere år hos Rotanor og ved bokbinderiet til Per Johnsen tok livet en annen retning. Trond Erik Isaksen ble selger for det latviske selskapet Preses Nams i Norge. Firmaet fikk leveringsproblemer og ved begynnelsen av årtusenet tok det slutt. Nå sto han med to bein i Norge og hjertet i Latvia hvor han fikk samboer. Skiensgutten forsto det lå forretningsmuligheter i Latvia, lønningene lå langt under Vesteuropeisk nivå, det var god tilgang på arbeidskraft og den grafiske bransjen over store deler av Europa begynte å slite.

– Jeg hadde solgt 16 leiligheter i Skien og en tomt ved Lundetangen kino. Tomta var kjøpt for 600 000 kroner og ble solgt videre til Kai Evensen og Karle Andengaard Hansen privat, begge fra Skien for 2,1 millioner kroner.

Jarle Andengaard og Kai Evensen sitter sammen i selskapet Investa DA I dag er den samme tomta eid av et Stavangerfirma. tinglyst for fire millioner kroner. Etter tomtesalget satt Isaksen med egenkapital.

LIVONIA PRINT

Livonia Print ble etablert i 2006 av Trond Erik Isaksen med 52,3 prosent av aksjene og Eco Fund på 45 prosent, et latvisk fond finansiert med EU-midler. Stiftelseskapitalen var en million euro eller drøye 8 millioner norske kroner. Swedbank ga fire millioner euro i lån. Høsten 2007 var driften i gang.

– Vi lovet hverandre ikke å jobbe like klønete som mange av de andre i bransjen, husker Isaksen. Det startet som et sant helvete. Kundeporteføljen fra skakkjørte Preses Nams syntes nok Livonia Print var spennende, men derfra til å bli kunder var en altfor lang vei. Maskinene ble betjent døgnkontinuerlig av 30 mann, kompetansen blant arbeiderne var så som så, pengene rant ut mye raskere enn de kom inn og der satt Trond Erik Isaksen uten nevneverdig økonomiforståelse og undret på om hans tid i Latvia var over før den egentlig hadde begynt.

– Vi var i konflikt med bankens lånebetingelser, men økonomiavdelingen evnet å drive kreativ regnskapsføring, husker han.

Så kom heldigvis finanskrisen! De store skandinaviske forlagshusene var opptatt av å spare penger og Livonia Print ble mer og mer konkurransedyktige. Selskapet fikk da et kraftig boost også godt hjulpet av minoritetsaksjonæren Eco Fund. Men likviditeten var så anstrengt at fondet lånte inn fire millioner kroner til selskapet til skyhøy rente, i Isaksens oppfatning et rent «bandittlån.» Men alternativet var verre. Livonia Print var på stø kurs mot skifteretten noe som selvsagt også ville rammet Eco Fund.

Latvia er i europeisk målestokk et fattig land. Nesten en tredel av befolkningen er av russisk avstamming, 67 prosent latviere og de øvrige med bakgrunn fra andre naboland. Landet ble selvstendig i 1991 etter sovjetisk styre siden Annen verdenskrig. Latvia er medlem av NATO og EU.

Etter den russiske overtakelsen av Krim brer fryktet for russerne seg i store deler av befolkningen. Råkapitalismen rår og her sørger hver og en for seg, eiendomsskatt eksisterer ikke fordi de herskende klassene selv besitter sore eiendomsmasser. Det er nesten umulig å få lån i latviske banker, selv kapitalsterke Trond Erik Isaksen sammen med sin samboer Anna Druviete og deres tre barn leier hus selv om han nok tror familien skulle få boliglån om de virkelig gikk inn for det. Den slags avgjøres av komiteer.

STADIG BEDRE

I 2009 begynte det gå bedre for Livonia Print og salget skjøt for alvor fart. Store skandinaviske forlagshus som danske Egmont, svenske Bonnier, norske Cappelen Damm og innkjøpssjef Oddvar Fless fra Vråliosen i Gyldendal Norge bruker Livonia for sin bokproduksjon. To tredeler av omsetningen er mot såkalte avtalekunder. De store fire- og åttefargers trykkmaskinene og sort hvitt bokproduksjon går døgnet rundt sju dager i uken unntatt St hans aften, julaften og nyttårsaften. Tallene er enorme. Livonia Print produserte i 2013 i alt 26 millioner bøker og 8118 titler. Hver uke går det inntil ti trailere med ferdig innbundne bøker mot Skandinavia. Årlig kjøpes det inn 15000 tonn papir. Produksjonsarealet er på 9000 kvadratmeter!

– Vi er helt dominerende på bokproduksjon for det skandinaviske markedet. Blir vi større i Norge og Sverige så konkurrerer vi med oss selv, sier Isaksen.

De to landene utgjør samlet omkring 200 millioner kroner av salget mens det danske markedet vokser raskest. Fremover skal det satses offensivt i Tyskland. Våre maskiner er uhyre avanserte og representerer en kostnadsbesparende teknologi.

Mye av styrken ligger i både å være et trykkeri og bokbinderi. Den epoken er over i Norge. Her finnes bare rene trykkerier eller bokbinderier og ikke under samme tak. Det gir dyr logistikk og lite effektivitet.

ENORM OMSETNINGSVEKST

Trond Erik Isaksen anslår samlete investeringer i Livonia Print til å ligge rundt 120 millioner kroner. Siste regnskapsår i 2013 ble gjort opp med et resultat før avskrivninger (ebitda) på 30 millioner kroner, etter avskrivninger på rundt ni millioner kroner. Det er strålende til å være grafisk bransje. Fra 2011 til 2013 økte omsetningen med 80 millioner kroner til 300 millioner kroner og for inneværende år ligger estimatet på 325 millioner kroner. Store framførbare underskudd fra oppstarten gjør at selskapet ikke er i skatteposisjon.

– Jeg er bare halvveis i løpet, sier han. Kollega og ansvarlig for salg av trykte produkter i det norske spotmarkedet Tony Andersen er optimist og sier det er god fart i salget.

Livonia Print har nå en egenkapitalandel på 20 prosent. Den samlede gjelda utgjør rundt 100 millioner kroner. Trond Erik Isaksen er komfortabel med situasjonen, ikke minst etter at Eco Fund i 2012 ble løftet ut som aksjonær og «bandittlånet» gjort opp. Fondet gjorde fem gangeren da de solgte sine aksjer. Trond Erik Isaksen løste dem ut for 3,3 millioner euro og inkludert i dette beløpet var oppgjør av eurolånet på 500 000 med tillegg av renter.

Følgelig fikk fondet drøye to millioner euro for aksjene eller nær 20 millioner kroner, alt finansiert av Trond Erik Isaksen som nå fikk 98 prosent av aksjene. Livonia Print var altså verdisatt til drøye 40 millioner kroner ved aksjesalget.

– Vi har opplevd mye flaks, sier Isaksen beskjedent. Han er opptatt av mellomledernivået og sørger for å ha dyktige mennesker under seg, ikke nikkedukker som sier ja til alt og som nok ville øke hans bevegelsesrom kortsiktig men på lang sikt undergrave bedriften.

EU-STØTTE og FAGFORENINGER

Livinga Print har åtte store trykkmaskiner, tre limmaskiner og to hardcover maskiner. For ikke lenge siden ble det fra Canada kjøpt en brukt rotasjonspresse for store bokopplag. Kjøp av en ny rotasjonspresse er for vurdering. Kostpris tre millioner kroner som vil utløse 30 prosent i EU-støtte. Latvia har ikke engang greid å bruke opp alle støttemidlene fra EU. Og Polen får enda mer i EU-støtte enn Latvia. Gründer Isaksen etablerte seg da demokratiseringsprosessen var på full gang i Latvia og fra og med 2013 kan han dra nytte av betydelige EU-tilskudd knyttet til nyinvesteringer.

– Vi har gjort mange riktige investeringer, mener Isaksen.

Forholdet til fenomenet fagforening er utmerket fordi de ansatte ønsker ikke å organisere seg.

Det lave lønnsnivået i Latvia er nøkkelen til å forstå suksessen. Lønnskostnadene i Livonia Print utgjør bare en brøkdel av omsetningen sammenliknet med Norge hvor lønn representerer rundt en tredel av driftsinntektene. Ifølge Isaksen tjener en trykker i Livonia Print rundt

15 000 kroner i måneden, en bokbinder cirka 9000 kroner mens de uten fagbrev ligger vesentlig lavere.

Den gjennomsnittlige lønnskostnaden for de 400 ansatte, inkludert sosiale kostnader ligger omkring 12 500 kroner måneden. Her i Latvia er lønnsnivået 40 prosent under Norge.

Minstelønnen ved Livonia Print er 2,5 ganger høyere enn minstelønnen i Latvia så hvorfor organisere seg? Men på den andre siden av Østersjøen sitter de store forlagshusene med polert samvittighet og forlanger at Livonia Print har et godt forhold til de latviske fagforeningene. Derfor betaler Livonia Print en årlig kontingent til den grafiske latviske fagforeningen selv om ingen ansatte er medlemmer.

– Jeg lever et privilegert liv. Vi har medarbeidere over 60 år som bodde her den gang Latvia var en del av Sovjetunionen. De vil ikke tilbake, sier Isaksen. Selv gir han noe tilbake til storsamfunnet gjennom pengebidrag. Blant annet til en barnehage for mentalt tilbakestående barn i Riga og til Herkules håndballgruppe i Skien.

Tirsdag ettermiddag 8. april er Air Baltics flight fra Riga til London klar for avgang. Den tidligere forskalingssnekkeren og i dag eier av en av Europas største grafiske bedrifter går om bord kaller både Norge og Latvia for sitt hjem. Hvorfor han skal til London?

– Nei, det er vel egentlig bare for å ta en øl med kundene. Du vet forretningslivet dreier seg til sjuende sist om personlige relasjoner.

Slik bygges suksess.

Artikkeltags