97 prosent av klimaforskere er enige. Så hvorfor er det ikke flere som tar det alvorlig? Eller gjør mer før det er for sent?

Jeg tror mye av grunnen er at det er så abstrakt å tenke på. Litt som å tenke på neste års sommerkropp i oktober, fyllesyken som kommer søndag når du er midtveis i den andre vinflaska eller pensjonssparing som 20-og-noe-åring.

Men for mange er konsekvensene allerede tilstedeværende og alvorlige. I fjor tilbrakte jeg fem måneder i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Bangladesh er et lite land, med 164 millioner innbyggere. Dette gjør det til verdens tettest befolkede land. Det er også verdens minst utviklede land. En gjennomsnitts bengaler gir fra seg 0,4 tonn CO₂ i året, en nordmann gir fra seg 8,4 tonn. Likevel er Bangladesh ett av landene i verden som er mest påvirket av klimaendringer. Innen århundret er det spådd at hele landet vil ligge under vann.

For to og et halvt år siden tok jeg valget om å bli vegetarianer. Jeg følte meg rett og slett som en hykler. Jeg brydde meg om miljøet, men hva gjorde jeg sånn egentlig? Utenom å velge kollektivtrafikk og ta med bærenett på butikken?

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Jeg har ikke vært den som roper høyest når det kommer til veggis-livsstilen, men det kommer jo naturligvis opp i matsammenhenger.

«Hvordan får du i deg protein?»

«Hva med bacon?»

«Savner du kjøtt?»

«Spiser du bare grønnsaker?»

Som regel gidder jeg ikke ta diskusjonen. Jeg har ikke et behov for å prakke livsstilen på andre, men folk har ofte et tydelig behov for å fortelle meg hva de mener om kostholdet mitt. Generelt er vel nordmenn ganske opptatt av hva vi og andre putter i munnen. Lavkarbo, paleo, intermitted fasting, diettene er mange og meningene er flere.

Grunnen til at jeg ble vegetarianer og nå spiser mest mulig plantebasert, er fordi det er det meste en enkeltperson kan gjøre for å redusere sitt CO₂-avtrykk. Etter å ikke få barn. Akkurat det er mer urealistisk å be folk om, og stikk motsatt av hva Erna vil.

I starten var det vanskelig. Jeg hadde jo spist kjøtt hele livet, og jeg elsket en saftig burger like mye som alle og enhver.

Jeg latet som det ikke var så vanskelig når folk spurte.

«Nei da, det går fint, jeg var ikke så glad i kjøtt».

«Jada, jeg savner kjøtt innimellom jeg, spesielt på søndagene».

Okei, den siste setningen er ikke løgn.

Men jeg hadde en forestilling om at hvis folk trodde jeg ikke likte kjøtt – så var det jo ikke så ekstremt av meg å kutte det ut. I starten var det, helt ærlig, drit vanskelig. Men jeg er sta, og manglende kokkekunnskaper til tross, har jeg klart det. I snart tre år. Jeg har ingen planer om å slutte heller.

Jeg skjønner at dette er ekstremt for mange og jeg lever ikke i troen om at alle skal kutte kjøtt fra kostholdet sitt. Jeg tror likevel at mange med fordel, for både helsa sin del og miljøet sin del, kan kutte ned på kjøttforbruket sitt. Trenger du for eksempel både ost og skinke på brødskiva? Eller kan du heller pynte osten med paprika, tomat eller agurk?

To kollegaer av meg tok oppfordringen i høst og spiste kun vegetarmat i en uke. Dette er to mannfolk, begge single. Den ene veldig glad i matlaging, den andre – kanskje ikke så mye. Likevel tok de oppfordringen på strak arm og begge to spiser fortsatt vegetarmiddager støtt og stadig. Vi har til og med opprettet en messengergruppe hvor vi deler oppskrifter og middagsbilder.

Det er herlig å se at veggismat har blitt en trend og at butikker og restauranter etterkommer forespørselen om vegetarmat. Spørsmålet mange stiller om hvorfor vegetarmat absolutt skal likne på kjøtt har et ganske enkelt svar.

Vegetarianere flest liker kjøtt. Vi bare velger, av ulike hensyn, å ikke spise det. Samtidig, når veggisalternativene ser – og til og en viss grad smaker kjøtt, så er det enklere for ikke-vegetarianere å velge dette alternativet.

Én kan ikke gjøre alt, og det er fortsatt mange områder jeg kan bli bedre på når det kommer til mitt CO₂ avtrykk. Men, sammen kan vi gjøre mye.

Og sånn forresten: Ja jeg får i meg nok protein. Ja, bacon er digg, men facon funker ganske bra det også. Nja, en sjelden gang savner jeg kjøtt. Og nei, jeg lever ikke kun på grønnsaker, jeg er også veldig glad i pizza.

God helg!