I dag våknet jeg tidlig, klokka var så vidt passert halv seks. Gjennom åpent vindu hørte jeg en rødstrupe juble sin vårsang. Så tiet denne solisten. Det ble helt stille. Helt stille. Ingen andre fugler sang! Ingen! Ingen svarttrost, ingen måltrost, ingen bokfink, ingen meiser. Jeg lå lenge og lyttet. Men ingen fuglesang. Og det på 8. mai da vårens fuglekor skulle være på sitt mest intense!

Tangens tankevekkende skildring publisert på Facebook på frigjøringsdagen har nådd svært bredt ut de siste dagene. Og det engasjerer.

Mange forteller de har erfart det samme, mens andre forteller om livlig fuglesang akkurat der de bor. Han har fått telefoner om det også.

Kanskje er det bare tilfeldig, foreslår noen.

Fugleentusiasten og naturelskeren i Lyngveien på Stridsklev er imidlertid ikke i tvil. Om hvilken vei det har gått for småfuglbestanden. Noe er fullstendig galt og det bør skremme oss, mener han.

– Jeg har fulgt intenst med på fuglelivet i mer enn 60 år. Det har engasjert meg siden jeg var guttunge. Mye av fuglesangen vi hørte før, hører vi knapt lengre, sier Tangen.

– Senest dagen før jeg skrev dette fikk jeg en telefon fra en bekjent i Siljan som sa det samme. Flere venner av meg spør meg også. Om hvorfor de ikke hører fuglesang på samme måte som før lengre, forteller han.

– Noe er alvorlig galt

TA møter han i vårsola hjemme i Lyngveien på Stridsklev. Det er fuglekvitter rundt oss, men han som kan kjenne igjen hvert eneste fuglekvitter savner mange av artene. Det massive fugleorkesteret er ikke der lengre, slår Tangen fast.

Et tydelig uttrykk for at noe er alvorlig galt, men som få vil erkjenne, eller gjøre noe med, oppsummerer han.

Natur er omgjort til ressurser. Møte- og maktfolket bestemmer at fresende maskiner kan gnage kloden i filler i økende tempo, skriver Tangen i innlegget.

Mens humla suser på vårblomstene rundt oss ramser han opp. Mer betong og asfalt, utvidelser av byarealer, flere og større industriområder, flere massive hyttefelt, flere og breiere veger, større energiforbruk, flere og større boligkolosser og åser og heier som blir valset ned og gjort om vindmølleparker. Samt et alt for intensivt landbruk.

Naturlig vegetasjon skulle bevares i størst mulig grad – slik ser det ut ved salgsstart

– Alt handler om vekst, men det er en ideologi som knuser vår egen tilværelse. Vi kan ikke la økonomi styre hele tiden. Vi skyver til side naturens eget økologisk lovverk slik vi nå holder på, men de som spør om naturen tåler dette har ingen makt, sier Tangen.

Det er ikke én ting det handler om, men summen av mange, understreker han.

Det går helt ned til kantklipping av kommunale grøftekanter og en økende kattebestand.

– Katter i Norge, som det er rundt 700 000 av, tar omtrent 8 millioner småfugl i året, poengterer Tangen.

Dreper så mange millioner fugler at det nå truer økosystemet: – Ansvaret er ditt

– The silent spring

Mange fuglearter er halvert på få år, skrev NRK i en nyhetsartikkel fra 2014. Storparten av landets fuglearter var i nedgang ble det slått fast.

– Det har alltid gått opp og ned, men nå har det lenge gått for mye ned, uttalte Ornitolog Jan Opheim.

Christian Pedersen, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), sa dette til nettstedet forskning.no i 2021 etter at en ny europeisk studie ble lagt frem om småfuglbestanden:

– Det er massive nedganger i det vi har til nå regna som veldig vanlige fugler. Det er en indikasjon på at forskjellige økosystemer er i ferd med å klappe sammen, advarte han.

Studien viste at arten med størst tilbakegang i Europa var gråspurven. Forskere beregnet at det har blitt 247 millioner færre gråspurv siden 1980, en nedgang på omtrent 50 prosent, refererer forskning.no. Andre arter med massiv tilbakegang var stær, gulerle, pilfink, sanglerke, løvsanger og tornirisk.

– Biologen Rachel Carson skrev i i 1962 boka «The Silent Spring», der hun advarte mot utrydding av insekter og det som kunne gå mot å bli en taus vår. Den øker i aktualitet, sier Tangen.

Vi har glemt, eller respekterer ikke lenger, at nok natur og ivaretakelse av økosystemene er klodens eneste forsikringsselskap. Etter sommerlige bilturer for noen tiår siden, måtte gjerne bilenes frontrute og lykter vaskes etter knuste insekter og andre småkryp. Slik er det ikke lenger. Småkrypene som er en sentral del i et økologisk nettverk er nå nærmest borte. Det er vår skyld, vi som ikke ville innse og akseptere naturens rammevilkår. (Fra Jan Erik Tangens innlegg på Facebook)

– Veldig ofte, når arter forsvinner, forsøker vi å legge skylda på andre arter. Men sjelden oss selv og utnyttelsen av naturen. Det er et tankekors. Se bare på fiskebestanden og livet i fjordene som nærmest har kollapset. Svært mange peker på selen, men faktum er at den spiser forsvinnende lite torsk. Det viser undersøkelser gjort av mageinnholdet, poengterer Tangen.

– Hva må til for å snu utviklingen, tenker du?

– Vi må tenke oss om i valgene vi gjør og det må ligge i kunnskap om økologi i bunn. Og, vi må slutte å dele inn i skadedyr og nyttedyr. Det er en håpløs inndeling av arter og null forståelse og respekt for økologi. «Skadedyr» skulle utryddes med feller og sprøytemidler. Men naturen har ingen skadedyr. Riktignok finnes en del arter som ikke passer inn i vår grådighet, men som er ledd i nødvendige næringskjeder, sier Tangen.

Han omtaler den enslige rødstrupen morgenen 8. mai som et varsel. Som et varsel om noe som er alvorlig galt.

– Den er ikke til for å være solist, men en del av et kor, avslutter Tangen i innlegget.