Hadde alle vært like enkle å spørre hadde livet vært lettere som journalist. Drangedølen vil gjerne fortelle om solcellenes fortreffelighet, og ikke minst inntektskilde.

Mer fortjeneste enn noe annet

– Slik strømprisene er nå gir det meg mer fortjeneste enn noe annet her på gården. Det er mer enn det jeg får for å leie ut alle jordene, forteller han.

Til sammenligning gir nå solcellene tilbake verdier tilsvarende 45 000 kroner per år slik strømmarkedet er blitt.

Det er et regnestykke basert på en spotpris på to kroner pr. kilowattime pluss 0,5 krone i nettleie og andre avgifter, som har vært snittverdien så langt for det nye anlegget.

– Men jeg gjør det ikke primært av økonomiske hensyn. Jeg vil gjøre mitt bidrag for det grønne skiftet, det tror jeg på. Det er det eneste valget vi har, og så kan jeg gjøre mitt som har et så fint tak. I tillegg er jeg sånn passe overinteressert, nerd, ler han.

Tilbakebetalingstida var beregnet til å ta elleve år, men det var basert på en strømpris på en krone kilowattime, rente på 2,5 prosent og fire prosent stigning for energi. En nøyaktig beregning er ikke så enkelt siden strømprisen varierer så mye gjennom døgnet.

Men sånn verden er blitt nå med dagens strømpriser, vil nedbetalingen av anlegget skje langt raskere.

– Nå ser det ut til og bli fem til fem og et halvt år til jeg er ferdig nedbetalt.

Like dyrt i desember

Produksjonen i solcelleanlegget er også ujevn, naturlig nok.

– Regninga i desember er like stor for meg som alle andre, da er produksjonen tilnærmet lik null. Da er det så vidt sola stiger over heia. Desember og januar er de to mørke månedene for å si det litt enkelt. November og februar, da kommer det seg. Oktober og mars ligger jeg på 50 prosent kanskje, mens jeg går i null i april og september.

De øvrige månedene går han i pluss.

– De pengene jeg tjener inn da kan jeg sette i banken, og betale strømregningen i desember.

Mai ser for øvrig ut til å bli en knallbra måned, og den beste så langt. Alt dette har han kontroll på gjennom en app der han kan lese av strømforbruk og egen produksjon.

– Det er helt strøkent, jeg har et eget regneark som overvåker det hele, forteller han.

Stian Sannes er heldig som har et større tak enn de fleste. På gården som er hans barndomshjem er solceller plassert i tre rekker av 22 paneler på låvetaket. Det gir totalt 66 paneler. 120 av 150 kvadratmeter er dekket med solcellepanel, som hver avgir 360 watt. Litt konservativt beregnet gir det 20 000 kilowattimer i løpet av et år.

– Det er så enkelt og det er satt opp på tre dager, forteller han.

Han har også stor glede av sin nye solcellehverdag.

– Det er så fantastisk artig.

Kostet 305 000 kroner

For en solcelleentusiast er det også en veldig lavthengende frukt.

– Det krever lite infrastruktur og lite påvirkning siden det legges på et allerede eksisterende hustak. Jeg betalte
305 000 kroner for et nøkkelferdig solcelleanlegg.

Med 26 250 kroner som var maks i støtte fra Enova når anlegget ble igangsatt, ble investeringen på ca. 280 000 kroner. 26. oktober I 2021 var først produksjonsdag. I dag er Enovastøtten øket til maks 47 500 kroner, men det har også vært en betydelig økning i prisene på solcelleanlegg.

– Da startet inntekten umiddelbart, slår han fast.

Men det er nødvendig å søke netteieren om konsesjon, og strømmen utover eget forbruk går tilbake, og blir tilgodeskrevet av strømleverandør.

– Det er ingen batteriløsning foreløpig, det er ikke lønnsomt. Mitt eget forbruk blir dekket, og resten blir solgt ut.

Flyttet tilbake

I 2006 vendte han og familien tilbake til barndomshjemmet, etter noen år i Grenland. De aller første årene bodde han på en øy i Toke. Da huset brant ned, ryddet moren og faren land og bygde alt opp fra bunnen av med stor innsats.

Hans driftige far søkte om tilskudd, og fikk satt opp bygg. Det endte med at han ikke fikk konsesjon til melkekuer. Faren fikk også alvorlige yrkesskader og måtte gå over til entreprenørskap og tømmerdrift. Men tida sprang fra det også. Fra fem ansatte på vinterstid i farens ungdomstid, var det ikke mer enn et halvt årsverk igjen på slutten.

Sjøl har Stian Sannes jobbet mange i år i industrien Grenland. Solcelleinteressen fikk han etter studier i Trondheim innenfor materialfysikk og etter hvert sju og et halvt år solcelleselskapet REC som etablerte seg på Herøya i begynnelsen av 2000-tallet. Etter det har han vært innom flere teknologiområder og i april startet han i en ny jobb for Seram Coatings AS.

– Jeg er tilbake i en interessant oppstartsbedrift og gjør det som jeg synes er moro.