Gå til sidens hovedinnhold

Ingen stor fare for snikislamisering av navn

Da var ‘an her, dagen som får de andre dagene til å stå i skammekroken, dagen som får kalenderen til å smile og almanakken til å gjøre et lite splitthopp. Dessuten er lyset, vaksinene, våren og lønningen på vei snart.

I går ble det kjent at Nora og Jakob var de mest populære navnene i Norge i 2020.

Nora har vært i toppsjiktet lenge og det er bare jentenavn som slutter på «a» som ligger på topp. Av en eller annen grunn.

Blant guttene er det Jakob som vinner. For enkelthets skyld så tar jeg bare med en av flere alternative skrivemåter. Og de mest populære jentenavnene i Norge fjor var:

Nora,

Emma,

Ella,

Maja,

Olivia.

Først på sjetteplass fant vi et pikebarn som ikke hadde navn som ble avsluttet med «a». Det var lille Emilie, så kom Sofie, Leah, Sofia og ti’eren: Ingrid.

Og blant guttene så har vi:

Jakob,

Emil,

Noah,

Oliver,

Filip,

William,

Licas,

Liam,

Henrik

og Oskar.

Jeg husker godt Siv Jensen (Frp) snakket om snikislamisering i Norge. Personlig tror jeg det er svært mange andre spørsmål som er mer aktuelle. Det er verdt å nevne at Muhammed (med minst fem ulike skrivemåter: Mohammad, Mohamed, Mohammed, Muhammad og Muhammed) er på 31. plass blant guttenavn i Norge.

Vi har altså i alle fall 11 guttenavn med tydelige bibelske referanser, før det første med tydelig islamske referanser. Så faren for at man blir islamifisert, slik den franske forfatteren, Michel Houellebecq beskriver i sin bok «Underkastelse», nesten uten å merke det er noe overdrevet. I alle fall i Norge.

Vel, altså – det er fredag og livet skal leves, på tross av de utfordringene vi måtte ha i et liv. Som er forholdsvis mange for tiden.

Likevel bør gleden over å være til, overskygge at man ikke får alt som man vil.

Og snart, uke for uke, dag for dag, time for time, vil ting bli bedre. Med vår og vaksine kommer det mye godt.

Jeg kom forresten til å tenke på «Jeppe på bjerget» Ludvig Holbergs muntre, tørste figur.

Som Holberg skrev:

«Akk! Jeppe! Den bolig uti Paradis var kun kort, og din glede fikk hastig ende».

Og det fikk meg til å tenke på André Bjerke som skrev et herlig dikt om «Hvorfor Jeppe drikker».


Hvor høflig han var, lar seg knapt nok beskrive:

han bukket så korsryggen formelig brakk.

To ord var hans vokabular her i livet:

Det ene var «unnskyld». Det andre var «takk».


Hans liv var å vise seg veloppdragen.

Han levet - og takket fordi han fikk lov.

Han takket om natten, han takket om dagen,

og mumlet en unnskyldning selv når han sov.


Men motet til ikke å være beskjeden

kom over ham bare de ganger han drakk.

Da kunne han si noe annet isteden.

Han slapp å si «unnskyld». Han slapp å si «takk».


Nu kunne han plutselig snakke en masse;

de dristige drinkene drev ham til dåd!

Forløst i uhøflighet satt han ved glasset

med lykkelig utvidet ordforråd.


Men ble han så edru når tørsten var slukket,

da talte han atter som høflige menn:

«Om unnskyldning ber jeg fordi jeg har drukket,

men takker fordi jeg skal drikke igjen.»

Jeg må legge til at andre linjen i det nest siste verset er en nydelig rekke alitterasjoner:

de dristige drinkene drev ham til dåd!

Og da føler jeg at det som bør sies om akkurat dette er ganske godt sagt av Bjerke.

Helgen er her, livet skal leves nå fordi imperfektum (preteritum) er vanskelig å gjøre noe med og futurum får bli som det blir.

Nå er det presens som gjelder.

Fredagen er åpnet. Hurra for Nora og Jakob og de andre. Måtte lyset skinne over landet og latteren runge i alle stuer:

L’chaim!