Gå til sidens hovedinnhold

- Hvorfor tror så mange at Jesus var ire?

Artikkelen er over 1 år gammel

Da var historiens siste novemberfredag, i det herrens år 2019, på plass. Og i dag er det, på dagen, 25 år siden historiens største typer på TAs førsteside. Vi har aldri hatt så store bokstaver på trykk før.

Årsaken var EU-avstemningen. Tittelen var:

Rekordframmøte da Norge sa

N E I

Etter å ha lett i timesvis dypt nede i TAs mørkeste kjeller - må jeg innrømme at akkurat den avisen finner jeg ikke i arkivet. 29. november 1994 - er borte. Mon tro det er JA-folk i huset som har tatt 'an?

Men dagen er her - og den er fin. Og om noe, ikke svart men kanskje grå. I går var det «Thanksgiving». En stor helligdag i USA. Nesten alle har planer denne helgen. Det er som julen her hjemme.

Jeg opplevde en gang en aldeles katastrofalt fortvilet mann på en bensinstasjon på Deerfield Beach, Florida, på Thanksgiving. Det var mer og mindre tomt for folk og biler. Jeg skulle fylle bensin og det skulle han også. Men han hadde ikke penger. Han hadde glemt alt av lommebøker og kort. Og mobiltelefon. Dette var en normal utseende mann, normale klær, normal bil. Men han sto der, uten bensin og uten muligheter til å kjøpe bensin. Jeg mener han sa han skulle på en familiemiddag i Palm Beach. Men han kom seg ingen vei. Uten penger kan man jo ikke da bussen heller. Dessuten går det knapt en buss i det området.

Han forklarte og var så fortvilet som man kan bli. Og jeg ga ham en seddel. Om det var fem eller ti dollar, husker jeg ikke, det var ikke mye. Men jeg har aldri sett en så glad mann i mitt liv. Det passet jo i grunn godt på Thanksgiving. «Den største gleden en kan ha den er å…tja, fylle litt bensin i andres Toyota…».

Dette er altså første helgen i advent. Og vi er blitt mer og mer glade i å lyse opp mørketiden her i landet. Jeg husker adventsstakene før i tiden. Det var ett lys første søndagen, to lys andre søndagen etc. Det hele ble avsluttet i en voldsom lysfest med FIRE lys siste søndagen i advent.

Nå er det 9000 LED-lys allerede i november. På hvert hus. Og jeg må innrømme jeg liker at vi lyssetter tilværelsen litt.

Og da er det vel på tide med en irsk vits. Eller er det en sann historie? I alle fall var det Patrick O’Shea fra Dublin som ringer advokaten sin. Han spør:

- Er det sant at de saksøker tobakkselskapene for å ha fått kreft?

Ja, svarer advokaten.

- Er det sant at det sant at de saksøker McDonalds for å ha blitt feit og fått diabetes?

Ja, svarer advokaten.

Er det sant at en fotballspiller saksøkte universitetet han spilte for fordi han gikk ut derfra uten å kunne skrive og lese?

- Ja, det er nok sant, svarte advokaten, men hva er det du tenker på Pat?

- Vel, altså, det jeg lurer på er om jeg kan saksøke Guinness for alle de håpløse damene jeg har invitert med meg hjem?

Jeg er ikke så bevandret i irsk jus, men det er mulig det ligger en sak der. Og siden vi er inne på Irland, den grønne øyen vest i våre drømmer, så skal du få et par til. Den ene fikk jeg høre hos noen muntre protestanter i Nord-Irland, der de er utrolig vennlige - unntatt mot sine landsmenn som er katolikker (noe bildet og statuen på det kanskje antyder):

En IRA-mann kommer til himmelen og står ved perleporten.

St. Peter møter ham i døren og sier:

«Jeg tror ikke du får komme inn her».

IRA-mannen:

«Inn? Dere har 20 sekunder på å komme dere ut».

Og til slutt, på vei inn i helgen, må sjenerte og trege norske mannfolk få med seg denne:

Definisjonen på en irsk mann er en kar som ikke har kysset kona si på 30 år. Men han dreper alle andre som vil prøve…

Og helt til slutt:

Hvorfor tror så mange at Jesus var ire?

Han bodde hjemme til han var 33. Han trodde at moren var jomfru. Og hun trodde at han var Guds sønn.

Og da må vi vel kunne si at alt er klart for en framifrå fredag i frihetens tegn. Måtte lyset flomme over landet, måtte begeistringen bære deg over novembermørket:

Nå er dagen åpnet!