Det er greit at det kanskje var verre før. Og jeg skal innrømme jeg har et litt ambivalent forhold til det.
Fordi det er noe sjarmerende med gamle bilvrak, utenfor allfarsvei. Men det er også forsøpling. Og jeg vet ikke riktig hvor nostalgien slutter og forsøplingen begynner.

Dessuten er det ikke helt ufarlig, verken som leketøy for unger, eller i miljøsammenheng der det lekker olje, dyr kan skade seg og rusk og rask – skal ikke flyte rundt omkring.

Jeg har sett mange av disse opp gjennom årene, kanskje hundrevis. Og jeg har latt meg fortelle at det til og med finnes en egen gruppe på Facebook, med i øyeblikket 17 962 medlemmer, som dyrker denne litt bisarre hobbyen.

Noen av debattene der tyder på at det til dels er folk som er lei av «miljøhysteriet». Andre er vel mer preget av gleden over det visuelle, det estetiske. Gruppen heter «Norske skrotbiler i skog og mark» og der det visstnok viktig å hemmeligholde geografien til de omtalte bilene, så ikke «byråkrater og andre» skal ødelegge for hobbyen.

Så rar kan altså verden være.

Og jeg skal på ingen måte hemmeligholde den siste jeg snublet over, i forrige uke. Det var i Drangedal. I svært naturskjønne omgivelser, solid og lett synlig fra veien og ikke langt fra der Drangedals ordfører Tor Peder Lohne driver gardsbruk.
Selv om jeg, på ingen måte dermed antyder at det er han som har ansvaret for bilen. Om enn for kommunen.

Noen ganger, som i Vinje, kan man se en enorm oppstillingsplass av bilvrak, til dels gamle militære kjøretøyer, som ikke akkurat er til forskjønnelse for bygda. Så vidt jeg har skjønt har det over lang tid også vært kontakt mellom eier og kommune, om å få rensket litt opp, uten at man er kommet lenger. Kanskje man burde knytte til seg Jens Stoltenberg for å mekle.

I Nome kommune har visst dette vært en slags hobby for mange. Kommunen gikk ut og ville få ryddet opp. Det kom en klage på bilvrak og skrot på en eiendom langs veien, og det førte, i følge NRK, til at plan- og utviklingsrådgiver Kirsti Arvesen Nesheim fikk 63 slike saker på bordet. Forurensningsloven ble finlest og den er tydelig: Kommunen er forpliktet til å rydde opp i slik – om ikke grunneier gjør det.

Men, det finnes altså også en slags estetikk i det hele. Nostalgisk estetikk. Så jeg kjørte fra Drangedals-vraket, omtrent like forvirret som jeg var da jeg kom. For det ble noen fine bilder av det. Men kommunen burde vel fjerne den utbrente og langtidsparkerte doningen tross alt.