Fyllingsgraden i de 500 største norske vannmagasinene er nede på 21 % og på Østlandet er den nede i 15 %. de siste dagene har det kommet 10 mm nedbør, men det er ikke utsikt til mer på langtidsvarselet, og det er neppe godt nok til at Nicolai Østhus sover godt om natta.

– Er det krise nå, Nicolai?

– Nei, det er vel ikke krise som er det riktige ordet, men det er en situasjon som er mildt sagt bekymringsfull med et slags minimumsvoum. Men foreløpig vil vi ikke kalle det krise. Det varierer mye denne nedbøren. Vi er vant til det.. Noen ganger er det lite og andre ganger er det mer, men nå hadde vi f.eks. hatt et ekstremt vannrikt i 2020. Det bygde opp betydelige reserver i magasinene. Og de har vi tært på i fjoråret, men nå er vi nede på et historisk lavmål. Vi er det, sier Østhus som representerer brukseierne på vannstrengen, altså regulantene.

Nye regler i 2015

Han er en mann som vanligvis ikke bruker sterke uttrykk.

– Er det nok til at dere kan tappe Møsvatn nå? Eller vil det true Fjellvåkens sjøsetting?

– Det med Møsvathn er litt spesielt. Vi fikk nye bestemmelser i 2015, et nytt regelverk som sier at alt tilsiget skal gå med til oppfylling av Møsvatn, så det blir ikke produsert noe til Rjukan-kraftverkene nå. Etter de bestemmelsene skal kraftverkene stå til det er nok vann. Og slik det er nå vil det ikke bli produsert noe på lange tider, bortsett fra minstevannføringen som vi er pålagt.

– Og det er lite som blir produsert, og det betyr at hvis nedbørssvikten vedvarer, kan kraftverkene bli stående stille helt fram til jul.
Vi velger å tro at regnet kommer i mellomtida. Ja, får vi en gjentakelse av tørråret 1996, kan vi måtte vente helt ut året for å starte rjukanverkene igjen. Det e mildt sagt ingen ønskesituasjon, understreker han.

– Store konsekvenser

I øyeblikket er det stans i hele strengen.

– Vi har stoppet tappingen av Tinnsjøen. Vi kan tappe det som skal til for å dekke minstevannføringen fra Mælandsinntaksdammen for Moflåt, og Daledammen for inntaket for Mæl kraftverk. Nå er det full stopp.

– Og vi vil da fortsette å ha en høy strømpris i Norge, hvis det ikke snart høljer ned?

– Å fase ut Rjukan-kraftverkene med sin 500 megawatt kapasitet har store konsekvenser for hele strømmarkedet i Norge. Ingen tvil om det. Det vil bety fortsatt høye priser, og kanskje enda høyere enn vi har sett til nå, advarer Østhus, og vi hører det på stemmen at han liker det dårlig.

Grunnvannet

– Hvor mye må til for at du skal sove godt om natta nå?

– Vi er takknemlige for alt vi får. Men vi trenger sårt vannet, først og fremst for at ting skal spire og gro, og først da står regulantene der for å ta seg av overskuddet. Men det er en beklagelig situasjon at prisene er så ekstremt høye, og det vil ikke opphøre før vi får mer nedbør, det er sikkert.
Den strømprisen kan sågar bli fortatt høy en god stund framover, selv om vi får noe nedbør. Det avhenger av hvor mye som kommer.
Vi har hatt en betydelig grunnvannsavrenning nå i lange tider, og det må fylles opp først. Det går igjennom jordsmonnet og akkumuleres i grunnvannet. Det er jo det vi hadde glede av etter nedbøren i 2020. Hele fjoråret nøt vi godt av det, og hadde svært lave strømpriser. Men vi har fått det igjen i år.

– Kan det bli så lite vann i Tinnsjøen at M/F Storegut ikke kommer ut på vannet i år?

– Det kan skje, men det er for tidlig å si. Det får vi ta når det kommer. men det er en viss fare. Vi har kjørt ned tappingen fra Tinnsjøen så det nå er på et absolutt lavmål nå, men vi føler oss nødt til å gjøre det, for å ta situasjonen med vedvarende tørke og mangel på nedbør på så lang tid på alvor.

– Men ting kan snu seg fort

– Du pleier å si at det jevner seg ut i løpet av året. Mye nedbør har blitt borte i langtidsvarselet i år? Tror du vi får en våt sommer og høst fordi det har vært så tørt hittil?

– Nei, jeg tror ikke det er noen form for lovmessighet i det, men ser man på de mer naturlige faktorene som er med å påvirker vannets bevegelse i atmosfæren og jordsmonnet. Det er jo solenergien som er drivkraften av hele systemet, og det tilsier vel at solinnstrålingen er mer eller mindre konstant, så det tilsier jo at det jevner seg ut over tid, om ikke bare i ett års tidsramme. Men vi bruker jo ikke den type betraktninger og antakelser, vi baserer oss på fakta og ikke gjetninger og tro, humrer Østhus.

– Husker du mange vintre som har vært så snøfattige i fjellet? Det skjer ikke ofte?

– Nei, det er ikke ofte, men det skjer. Vi har allerede en situasjon som sier at den lille mengden nedbør vi har fått det siste halvåret er betydelig lavere enn normalen, og ikke nok til å fylle magasinene. Vi trenger my nedbør i tillegg. Det understreker behovet som tegner seg nå, sier Østhus, som så beroliger oss litt igjen, slik han pleier når noe er «mot normalt!»

– Men ting kan snu seg fort. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2013, da det også var bekymringsfullt, men så fikk vi to særdeles nedbørsrike dager i midten av mai, og de ga en dramatisk forbedring av situasjonen umiddelbart. Det er bare noen dager som kan avgjøre det. Det hadde vært deilig med en skikkelig rotbløyte nå, det må jeg si.

– Nå skal jeg først ha meg en god lang ferie!