Hvem er Putin?

Natt til fredag viste han antakelig sitt sanne ansikt, slik det er nå i 2022. Men mye tyder på at Putin slett ikke har vært slik. Han har blitt slik.

Makten i Kreml har formet ham. Tidligere denne uken, i et møte i det russiske sikkerhetsrådet mandag, så vi noe, som det er sjelden man får se real-time, på den internasjonale scenen. En isolert despot med sadistiske tendenser ydmyker sin egen etterretningssjef Sergei Naryshkindirekte.

Det vil si, i sendingen som det ble sagt var direkte, men neppe var det (det ble avslørt da noen så på klokken til en av deltakerne) satt Putin med et ondskapsfullt flir og lot fyren, som prøvde å svare det han trodde var ventet av ham, svi i sitt eget fett.

Putin valgte altså, med vitende og vilje, henge ut en av sine topp-folk, nærmest for moro skyld. Det er ikke mulig å se andre grunner til den bisarre forestillingen, som man i tillegg valgte å videreformidle til verden.

Da jeg så den scenen, kom tankene tilbake til en film, som overhode ikke har noe med dette å gjøre, men likevel. Jeg begynte å tenke på Scarface, med Al Pacino, som sitter i sitt palass i Miami, paranoid av makt, vold og kokainbruk og skyter i vilden sky. En ensom mann – med mye makt – går helt av skaftet.

Denne uken har en annen tvilsom figur, tidligere presidentTrump, også han i Florida (som Scarface) valgt å gå ut med sterkt rosende karakteristikker av Putin. Han har lagt vekt på hvilket strategisk geni Putin er. Mens andre republikanske ledere velger å kritisere president Biden på litt varierende grunnlag. Trump, som er leder av det republikanske partiet, går ut med skryt til mannen som har ansvar for en ny krig i Europa. For alle andre, ville dette vært ødeleggende for enhver politisk framtid. Det er komplett undergravende å gå ut med en slags støtte til Russland, når de angriper et naboland. Men det valgte altså Trump. Uten at ledende republikanere våger å si ham imot.

Putin har drevet med dette spillet lenge. Splitt og hersk, ser ut til å være hans modus operandi, som det heter. Hans arbeidsform.

Putin har, gjennom trollfabrikker klart å infisere sosiale medier og destabilisert demokratier i store deler av verden. Spesielt USA og Europa. Ettertiden vil ganske sikkert vise det enda klarere, men både valget av Trump og Brexit – ble i det minste aktivt forsøkt påvirket av russiske «trollfabrikker».

Presidentvalget i 2016, da Trump vant, ble det ugjendrivelig bevist, var påvirket av russisk aktivitet på Facebook, twitter og andre steder. Andre valg har også dype spor av russisk trolling. Det er utenkelig at ikke Putin, direkte eller indirekte,har kjent til, godkjent og til og med, kanskje, iverksatt dette i en eller annen form. Hans KGB-bakgrunn fornekter seg ikke.

Men hvem er Vladimir Vladimirovitsj Putin?

Han fyller 70 år i oktober. Han er fra St. Petersburg, eller Leningrad som det het i 1952 da han ble født.

Han kom på en måte til makten ved en tilfeldighet. Boris Jeltsin drev mer og mer inn i alkoholisert destruksjon i 1999 og måtte gi fra seg makten. Putin sto klar. For Russland var det godt å få en president, som i det minste, ikke var fyllik. Og ikke dement.

Siden, de siste 23 årene, har han i realiteten styrt landet. Som president, eller som statsminister, i perioder da grunnloven ikke tillot flere presidentperioder. I 2008 hadde han «brukt» opp periodene som grunnloven tillot som president og da var han statsminister, før han i 2012 ble president igjen. Og også gjenvalgt i 2018. Og grepet rundt makten har han forsterket, år for år.

I 2011 het det i en større rapport om demokrati: «Russland har vært i en «langvarig prosess av tilbakefall som har kulminert med at landet har tatt skrittet fra et hybridregime til et autoritært regime».

Man var altså i gang med retningen mot et fullverdig demokrati. Jeg var jevnlig i Russland fra 1996 og så år for år at ting ble bedre. Synlig friere folk. Synlig større pressefrihet. Synlig mer selvbevisste og frie redaksjoner. Før det igjen ble verre, fra kanskje 2005.

Bestefaren til Putin, Spiridon Ivanovitsj Putin, som døde i 1965 var forresten kokk på hytten, datsjaen i Gorkij (Nizhny Novgorod) som Lenin hadde. Og jobbet videre for Lenins enke etter at Lenin døde i 1924. Så familien har hatt en visst kontakt med makten før også. Vladimir Putin hadde god kontakt med bestefaren i barneårene og fikk, ganske sikkert, høre om livet i maktens korridorer.

Det er kanskje ironisk, men Putin tok hovedfag i «folkerett» på Universitetet i Leningrad i 1975. Og det var som universitetsstudent han også gikk inn i kommunistpartiet, som på mange måter var et krav for framtredende stillinger.

Etter folkerettseksamen gikk Putin inn i KGB. Blant annet var han plassert i DDR fra 1985-90 og så hvordan østblokken smuldret opp fra innsiden.

Han var visestatsminister under Jeltsin og ble også konstituert som statsminister i den kaotiske perioden i 1999. Og da Jeltsin, plutselig, trakk seg nyttårsaften 1999 med umiddelbar virkning, overtok Putin som president. Han ga da Jeltsin og hans familie full immunitet mot framtidige korrupsjonsanklager. Hvilket Jeltsin, ganske sikkert, trengte. Det er rimelig å anta at det var en «handel».

I mars 2000 ble det gjennomført valg i Russland og Putin vant klart. Putin satte i gang med masse ny (edru) energi og reformerte en masse lover. Som jordreformen, der det for første gang siden revolusjonen i 1917 ble lov å kjøpe og selge land. Putin pleide også kontakt med vesten.

I 2004 ble Putin gjenvalgt. Da fikk han historiske 71 prosent av stemmene. I et valg som var ganske rettferdig – i alle fall etter russiske forhold. Han måtte ut i 2008 men kom på igjen i 2012. I 2018 – ble han valgt til sin fjerde presidentperiode. Da fikk han 76.9 prosent av stemmene. I et valg som ble kritisert for mange uregelmessigheter. Putin har imidlertid sagt at han ikke vil stille til valg i 2024. Men Putin har også sagt mye annet som ikke stemmer. Som at de absolutt ikke vil invadere Ukraina. Så hans ord – viser seg ikke å ha stor verdi.

Mye tyder på at Putin har utviklet seg fra et barn av Sovjet-tiden – til en ønsket demokrat som oppriktig ville utvikle Russland i retning av folkestyret. Men etter som han har klart å tilrane seg mer og mer makt, har idealene bleknet og makten, den personlige makten, blitt viktigere og viktigere.

Og i det filmklippet fra mandag, med Sergei Naryshkin, ser man altså noe som kan minne om Stalin, som på mest sadistiske vis terroriserte sine nærmeste. Og i bakgrunnen lå alltid forvisning, gulag-leirer og likvidasjon.

Ukraina-konflikten og de andre konfliktene er ikke udelte svart/hvitt. Det er nyanser her. Russland har rett i at mange statsledere gikk langt i å love at Nato ikke skulle komme helt inn i russisk «bakgård».

Likevel har Putin, de siste ukene, mistet enhver troverdighet og legitimitet når han har snakket om at han ønsker å løse ting på diplomatisk vis.

Han er ikke lenger troverdig – takket være hans angrep på Ukraina. Og resten av verden, resten av den frie verden, holder pusten og krysser fingrene for at ikke russerne ønsker en ny storkrig.

For det er ingen som vinner en slik krig. Aldri.