Gå til sidens hovedinnhold

Hva var det EGENTLIG som skjedde med Frederic Hauge?

Var det noe jeg ikke fikk med meg. Var det noe ingen fikk med seg. Har han egentlig rett? Eller lot han seg korrumpere, lot han seg kjøpe?

I dag er sandefjordsgutten Frederic Hauge 55 år. Jeg har fulgt ham i sikkert 35 år, sånn noenlunde. Helt fra han dukket opp på Dagsrevyen som 20 åring i 1985, la jeg merke til akkurat denne uredde, miljøkrigeren. Og når jeg ser tilbake finner jeg en pussig akse i hans miljøengasjement.

Han startet altså som aktivist i 1985, 20 år gammel, da hans mest kjente aksjon var mot Hydro Polymers på Rafnes. Han var en av tre ungdommer som klatret opp i et såkalt destillasjonstårn. NRK fanget opp dette og plutselig var den unge, tøffe miljøaktivisten «på alles lepper». Bildet er fra TAs arkiver. Vår fabelaktige fotograf Inge Fjelddalen tok dette en gang på 1980-tallet.

Året etter startet han Bellona. Han ble selv miljøaktivisten, in persona, i Norge. I 2007 ble han valgt inn som viseformann i Europakommisjonens teknologiplattform knyttet til CO2-håndtering. Det verdenskjente nyhetsmagasinet Time Magazine kåret ham til en av verdens miljøhelter, sammen med navn som Al Gore og Robert Redford.

Og så plutselig kom vi for få år siden i den pussige posisjonen at han begynte, med alle virkemidler, å kjempe for at man skulle få et giftdeponi i Brevik.

I fjor var han ute og skrev blant annet:

«Det å yte motstand må ikke bety at man ser bort fra fakta, og fakta er at Brevik er et trygt alternativ for framtidig deponi»

Ikke bare påberoper han seg eneretten på fakta. Han går til frontalangrep på folk som – godt begrunnet – har kommet fram til noe annet. Han skriv er videre:

«Innlegget til gruppen (altså de som kjemper imot deponi, min anmerkning) viser hvordan de nekter å ta dette inn over seg. Alle argumenter mot lokal utbygging får fortsette å leve sitt eget liv, uansett hvor godt de er tilbakevist. Dermed bidrar de til farlige myter som allerede fått klima- og miljøminister Elvestuen til å unngå beslutninger av nasjonal viktighet».

Og han avrunder med en voldsom proklamasjon:

«Hvor lenge skal mytene få lov til å styre Norges miljøpolitikk?».

Frederic Hauge, som angivelig miljøaktivist, gikk altså imot alle lokale krefter, politiske partier, lokalt selvstyre og, tilnærmet, alle som bor ved og i nærheten av det tenkte giftdeponiet fordi han mener det er trygt.

Hvor trygt eller ikke et slikt deponi er, kan man sikkert diskutere. Jeg har registrert at selv blant deponimotstandere er det litt ulike oppfatninger. Men hvordan i himmelens navn skjedd det at mannen som siden han var tenåring kjempet mot forurensing, miljøødeleggelser, Co2-utslipp og alt som vi forbinder med vår tids største utfordring, til å kjempe for at man skal få et deponi – i et tett befolket område – og i noe av det vakreste vi har her i landet?

Hva skjedde?

Frederic Hauge har levd et liv som andre. Han har vært oppe i ulike skandaler. Han ble arrestert i Japan fordi han hadde hasj på seg i 1989. Han ble bøtelagt for det samme i Stavern i 2006. Sånt skjer. Jeg forsvarer det ikke, men livet er sjelden rett fram for folk som lever så aktivt og energisk som Hauge.

Men han har også stått i spissen for mye bra, mye viktig, mye som har løftet miljøkampen til et nytt nivå.

Hvem kan glemme hans kamp for den tidligere russiske ubåtkapteinen og miljøverneren Aleksandr Nikitin. Nikitin ble tiltalt for spionasje og landsforræderi mot Russland. Man kan tenke seg hvor alvorlig det er. Nikitin hadde jobbet aktivt for Bellona en stund. Da sto Frederic Hauge på og Nikitin ble frikjent.

Hauge har kjempet mot oljevirksomhet i Lofoten. Han har kjempet mot gasskraftverk. Han har kjempet så mange kamper.

Og så plutselig kjemper han for giftdeponi til Brevik?
Hva er det jeg har gått glipp av?

Selvfølgelig har jeg ikke gått glipp av at det overføres store midler fra Noah, de som driver med slik gifthåndtering, til Bellona. Men selv om Noah årlig betaler 500 000 eller mer til Bellona, så er det underlig at Frederic Hauge går imot alt lokalt miljøengasjement og også fillerister Regjeringen for ikke å få plassert giften i Brevik fortere enn svint.

For et par år siden var det bråk i Bellona. Det endte med at alle i ledelsen trakk seg, unntatt Frederic Hauge. Den avtroppende daglige lederen, Nils Bøhmer, trakk seg etter 25 år i kamp for miljøet i Bellona. Til NRK sa Bøhmer at det ikke var én sak, men summen av alt som gjorde at han ikke ønsket å jobbe videre i Bellona på grunn av «hans egen personlige integritet». Det er sterk kost.

Hauge var svært opptatt av å avdramatisere det hele: – Ærlig sak, og helt udramatisk, sa Hauge. Hele ledergruppen – med daglig leder i spissen, gikk altså på dagen. Og Frederic Hauge overtok som daglig leder. Også i 2011 var det bråk. Da sluttet nestleder Marius Holm etter påstander om uenighet om økonomien ifølge Klassekampen.

På siden til Bellona står fortsatt dette om saken i Brevik, skrevet av Hauge:

«Det er også grovt uansvarlig å ikke gå videre med en statlig reguleringsplan i Brevik nå».
Det står også:
«Lokale motstandere av et deponi for farlig avfall i Breviks kalksteinsgruve farer med faktafeil og stråmannsargumenter».

Hauge avslutter med denne kraftsalven:
«Det å yte motstand må ikke bety at man ser bort fra fakta, og fakta er at Brevik er et trygt alternativ for framtidig deponi».

Deponimotstanderne i Brevik utfordret Hauge på hva som var faktafeil. 26. mars 2019 fortalte Hauge i NRK at de jobbet med å dokumentere alle feil i motrapporten. Det kom aldri noe.

Og jeg lurer fortsatt på:

Hva var det egentlig som skjedde med Frederic Hauge?