Vidar Jørgensen er leder for Utdanningsforbundet i Nome, og er hovedtillitsvalgt for de fagorganiserte lærerne ved skolene i Nome. Han er selv lærer på Lunde 10-årige skole, men frikjøpt til å være hovedtillitsvalgt.

Han er ikke en del av varslingssaken.

– Hvorfor er ikke du involvert i varselsaken?

– Jeg fikk vite av den lokale plasstillitsvalgte at de som er involvert i varslersaken ikke ønsket å involvere Utdanningsforbundet. Da tenker jeg at det eneste er å respektere det – det er et fritt valg å involvere forbundet eller ikke. Det kan hende det skyldes at jeg selv arbeider ved skolen, eller at de er misfornøyde med jobben jeg gjør eller ikke har tillit. Jeg vet ikke og ønsker ikke å spekulere. Jeg regner med at hvis noen ønsker det, tar de kontakt med meg. Jeg tar det ikke personlig at de ikke ønsker hjelp fra Utdanningsforbundet lokalt.

Har dessverre eskalert

Jørgensen sier han har hatt kontakt med enkeltmedlemmer og sagt at hans dør står åpen – noe som skal være videreformidlet.

– Jeg har strukket ut et hånd, men det er også flere måter å hente bistand fra Utdanningsforbundet på. Hvis man synes det er vanskelig å kontakte plasstillitsvalgte – som man jobber med daglig – kan man hoppe over til meg som er hovedtillitsvalgt. Er man også usikker på hvor man har hovedtillitsvalgt, kan man hoppe over meg og kontakte fylkeslaget. Gjør man det siste er jeg heller ikke involvert.

– Du har aldri fått noen henvendelser i denne saken?

– Det er korrekt, plasstillitsvalgte opplyste til meg helt i starten av denne saken at de involverte ikke ønsket å involvere Utdanningsforbundet.

Jørgensen sier han ikke har opplevd unormalt flere eller færre utmeldelser av Utdanningsforbundet etter varslersaken startet.

– Hva er ditt inntrykk av den pågående saken?

– Jeg har en rolle som hovedtillitsvalgt i kommunen og har ikke detaljinformasjon, men fikk en forståelse av at det var behov for å gjøre noe med diverse utfordringer ved skolen. Jeg fikk først vite mer om saken da den ble omtalt i avisene. Fra min utsiderolle er inntrykket at saken dessverre har eskalert.

Blir gjort etter boken

– Varslene er nedskalert til klager og ikke klassifisert som varsler – og i det ene varselet TA har kopi av er varselet håndtert i rett rekkefølge. Kan dette handle mer om misfornøyde ansatte enn reelle varsler – og dermed et brudd på varslingsinstituttet?

– Jeg kan forstå hvordan de som har sendt varsler kan føle seg dårlig behandlet – på en eller annen måte. Jeg har som nevnt ikke sett varslene selv. I min rolle har jeg kontakt med kommuneledelsen og har ved enhver anledning sagt at det er veldig viktig å gjøre alt i rett rekkefølge. Jeg har fått forsikringer om at ting blir gjort etter boken – og jeg tror på de forsikringene.

– Samtidig mener jeg det har vært et problem å få formidlet dette til de som har varslet. Kommunikasjonen har ikke vært god nok til å forebygge ytterligere frustrasjoner, sier Jørgensen.