Med nese for bever

PÅ JOBB: Frank Rosell er glad for at han kan ha med seg hundene på jobb, og synes norske arbeidsgivere burde være mindre strenge på det området. – Å ha hund er helsefremmende.
FOTO: ANNE LILL W. AAS

PÅ JOBB: Frank Rosell er glad for at han kan ha med seg hundene på jobb, og synes norske arbeidsgivere burde være mindre strenge på det området. – Å ha hund er helsefremmende. FOTO: ANNE LILL W. AAS

Artikkelen er over 5 år gammel

I kjelleren på høgskolen i Bø trener atferdsprofessor Frank Rosell opp Chilli, Shib og Tapas. Hundene har en nese for bever.

DEL

Da han var i studio hos Lindmo, hadde han med seg Tapas. Det er hans snute som pryder coveret på «En nese for alt- menneskets nyttigste venn». Nå er han på laboratoriet for å snuse seg fram til riktig bevergjel.

I boken, som kom ut på Gyldendal forlag i fjor, forteller Frank Rosell at hundens gode luktesans har vært kjent i mange tusen år. Generelt er hundens nese 100 000 til én million ganger mer sensitiv enn vår.

«Hundens luktehjerne er nesten sju ganger større, og deres fantastiske luktesans har gitt dem mange arbeidsoppgaver i menneskets tjeneste», skriver Rosell.

Han beskriver både arbeidshunden, redningshunden, kjæledyrfinneren, politihunden, tollerhunden, krigshunden, feltassistenten og doktorhunden i boken. Hunder kan faktisk lukte seg fram til visse sykdommer, og noen ganger utkonkurrerer nesen deres kjemiske instrumenter. Menneskets beste venn har i det hele tatt mange bruksområder.

– Boken passer for alle som er interesserte i dyr, og som ønsker å forstå hunden bedre, mener forfatteren, som har holdt mange foredrag i forbindelse med utgivelsen. 26. februar kommer han til biblioteket i Skien.

FORANDRET LIVET

Selv fikk han sin første hund, shetland sheepdogen Tinka, som 12-åring i Halden. Det var sammen med sin firbeinte venn han så en bever på Berbyelva, for aller første gang.

– Jeg hadde aldri sett en bever før. Det var en kjempefin opplevelse, som forandret livet mitt totalt, sier Rosell.

Han studerte kjemi på den tiden.

– Men da begynte jeg med pattedyrstudier i Trondheim, med beveren som spesialfelt.

På høgskolen i Bø er han professor i kjemisk atferdsøkologi. I 1999 ga han ut boken «Bever», som beskriver de to beverartene og opprinnelsen deres. Det var også beveren som fikk ham til å bosette seg i Telemark, for 20 år siden.

Beveren var nærmest utryddet i Norge på slutten av 1800-tallet.

– Men i Telemark og Agder overlevde den. På et tidspunkt var det bare mellom 60 og 80 bevere i Norge. Nå er den oppi 80 000, og bestanden har vært stabil de siste årene. I Finland og Sverige var de utryddet, på grunn av jakt, kan han fortelle.

KAN LUKTE FORSKJELL

For å få opp bestanden, ble bever hentet fra USA til Finland. I Sverige er alle bevere norske.

– De trodde den amerikanske og eurasiatisk beveren var samme art, sier Rosell. Men selv om de er så like at våre øyne og kjemiske instrumenter ikke klarer å skille dem, kan hundenesen lukte forskjell.

– Det ser ut til at den amerikanske arten presser ut den eurasiatiske, forteller Rosell.

Hundene hans har spesielt en nese for bevere. To av dem er trent opp til å lukte seg fram til eurasiatiske bevere, mens én har en nese for den amerikanske arten.

MOSJON VIKTIG

I kjelleren på HiT i Bø ligger de tre hundene og venter på å komme inn i laboratoriet. Tapas hilser og logrer med halen. Han vet hva som venter hvis han er flink bisk. Under noen hull i en plattform plasserer Rosell to glass. Det ene inneholder bevergjel fra amerikansk bever, mens det andre er fra eurasiatisk bever.

Tapas snuser på plattformen, og legger seg over der riktige stedet. Det lyder et anerkjennende «klikk» fra eieren. Hunden vet at det betyr belønning i form av en godbit.

Frank Rosell beskriver seg selv som en rastløs professor, som passer godt sammen med aktive border collier.

Mosjon er også viktig for hundens luktesans, fordi den puster og peser mindre når den er i god form.

Artikkeltags