Her sitter Helge i skattkammeret sitt

Av

Se godt på bildet. Der holder Eli Ducros og Helge Haugen til. Et butikklokale i Skien sentrum. De driver bruktbokbutikken «Ugla» i Torggata 11. De skal straks flytte, men før det 14. 15. og 16. august, altså fredag, lørdag og søndag om to uker, skal de ha flyttesalg. Da anbefaler jeg deg å ta en tur.

DEL

Kan du i det hele tatt tenke deg et bedre sted å være, enn nær så mange bøker? Lukten, historiene, kunnskapen, følelsene, innlevelsen, engasjementet, drømmene: Bøkene inneholder alt.

Hva er egentlig en bok?

Hva er bøker?

Et banalt spørsmål?

Kanskje det, men fortsatt er det slik at bøker forandrer verden. Bibelen og Koranen er premissleverandører for mye av det som skjer, for politikk, for krig, for motsetninger av det mest bisarre slaget. Hele Bibelen med Det gamle og Det nye testamentet, pluss Koranen, er samlet lærebøker for om lag fire milliarder mennesker på jorden.

I oppslagsverk står det slik:

«Bok (av norrønt bók) er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan bok også betegne et litterært verk.»

Men bøker er mye mer enn det. Bøker er følelser. Det er kunnskap. Bøker er innsikt, utsyn og overblikk. Bøker er ideer, det er oppvåkning, det er revolusjon, evolusjon og konspirasjon.

Hør bare:

Grunnlaget for moderne antisemittisme var en forfalsking av en bok: «Sions vises protokoller». Den utgir seg for å være en hemmelig møteprotokoll fra den første sionistkongressen i Basel i 1897. I det heftet som ble mangfoldiggjort mange steder, spesielt i Russland, fortelles det om en plan om jødisk verdensherredømme. Rasister og antisemitter har brukt dette som bevis helt opp til vår tid. Stoffet ble først presentert i 1903 i den russiske avisen Znamya. I 1905 ble den utgitt i en bok om Satan. Og i 1911 kom den ut som en egen publikasjon. I Norge ble den utgitt i 1920 under navnet: «Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller». Millioner av jøder kan ha blitt forfulgt og drept på grunn av forfalskingen.

I den politiske aksen i verden har det ofte stått rødt mot blått eller venstre mot høyre. Mye bygger på boken «Das Kapital» som den tyske jøden Karl Marx skrev. Den tar for seg kapitalismens feil og mangler. Den kom ut i 1867, med noen påfølgende bind senere. Men selv om det er over 150 år siden, preger den fortsatt mange politiske debatter, som en bakenforliggende trussel, eller drøm. «Pax» ga den ut på norsk i 1970 og «Oktober forlag» ga ut en nyoversettelse i 1983. Så sent som i 1994 ga forlaget «Røde Fane» ut deler av de tre bindene.

Adolf Hitlers «Mein Kampf» dannet grunnlaget for det som ble forrige århundrets største tragedie, andre verdenskrig med folkemord på jøder, sigøynere og andre. I form av en slags selvbiografi skisserte han drømmen om en ny, germansk, arisk, verden. Og det han etter hvert døpte for nasjonalsosialismen. I 1941, da ja, kom en komplett norsk oversettelse på J.M. Stenersens Forlag. I 2002 trykte forlaget «Nexus» opp «Min kamp» – men på grunn av en rettighetsstrid ble den stoppet.

Kinas diktator Mao fikk kultstatus på 1960- og 70-tallet. «Maos lille Røde» var en bok jeg hørte mye om da jeg som ung typograflærling på 16 år begynte å jobbe i Bergen. Mange medlemmer i den grafiske fagforening hadde sympatier i den retningen. Dette er en samling sitater fra Mao og det var ikke uvanlig at ivrige norske maoister hadde en lommeversjon som de stadig siterte fra. Den ble første gang utgitt i 1960. Fra rundt 1968 kom den ut på norsk og de fleste vestlige språk.

I 1776 ga Adam Smith, skotsk filosof som dannet grunnlaget for samfunnsøkonomifaget, ut «The Wealth of Nations». På norsk: «Nasjonenes velstand». Det handler i all hovedsak om hvordan han mente at markedet burde regulere seg selv uten at myndighetene grep inn. Jeg er blitt fortalt at en gruppe økonomer, tilknyttet Finansdepartementet og forvaltningen ellers, har i spøkefulle sammenhenger kalt seg «Smiths venner», med bakgrunn i denne boken. Den har lagt premissene for svært mye av samfunnsutviklingen i den vestlige verden og gjør det fortsatt.

Det er sjelden jeg er så politisk, filosofisk, historisk og målrettet i min lesning. Men disse sju bøkene har endret verden flere ganger.

Personlig leser jeg mye annet. Da jeg var guttunge husker jeg at jeg elsket å lese leksikon. Ikke bare på jakt etter noe som skulle hjelpe meg til å vinne diskusjoner, men også på jakt etter noe jeg ikke ante hva var. Side for side i leksikon var mat for en vitebegjærlig tiåring.

Da jeg var innom «Ugla» for å snakke med Helge og Eli, så endte som det ofte gjør når jeg er i slike butikker. Jeg måtte bare kjøpe noe. Denne gangen var det Victor Hugos «Les Misérables» i tre bind. Til 150 kroner. Sønnen min er lidenskapelig opptatt av musikalen, vi er flere som er det, og jeg har insistert på at han ikke forstår den fullt ut om han ikke leser bøkene.

Og jeg elsker fortsatt å lese. Det eneste jeg nesten ikke leser lenger er krim. Jeg har fått min dose og er lei av sjangeren. I all hovedsak. Livet er rett og slett for kort til å kun lese om folk som får livet forkortet.
Men utenom det så leser jeg alt mulig.
Og jeg er glad du leste dette.

Artikkeltags