Det er ikke alle som respekterer helligdagsfreden, og både gressklippere og motorsager fyres opp på de offisielle hviledagene. Mange ser gjennom fingrene på dette, men enkelte ganger kan det tære skikkelig på naboskapet.

NABOKRANGLER

Et eksempel på dette er den 44 år gamle mannen fra Porsgrunn som ble rasende da han en søndag formiddag ble vekket av naboens gressklipper.  Ulyden fikk mannen til å tenne på alle plugger, og nokså lettkledd løp han over til naboen og jaget han opp i et brenneslekjerr.

Les saken: Ble vekket av gressklipper - ga synderen sviende straff

Nå går det riktignok ikke så hardt for seg hver gang helligdagsfreden brytes, men hvert år raser debatten rundt helligdagsfreden. Loven er på sin side klinkende klar på hva man har lov og ikke lov til på søn- og helligdager. Å klippe gresset på søndag er faktisk forbudt.

- VERNE OM DET GUDSTJENESTELIGE LIV

Slik beskrives formålet med loven på Lovdata.no:

"For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov."

Under paragraf tre i loven om Helligdager og helligdagsfred, står det følgende;

På helligdag fra klokken 00 til klokken 24 samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

BØTER

Operasjonsleder Jan Olaf Jansen ved Telemark politidsitrkt forteller til TA at det er begrenset med meldinger som kommer inn til politiet vedrørende støy på søn- og helligdager.

- Jeg tror grunnen til dette er at de fleste følger de reglene som er, men det hender innimellom at vi får klager på støy, sier Jansen.

Brudd på loven skal straffes med bøter, men Jansen forteller at politiet forsøker andre løsninger før bøter blir skrevet.

- Hvis vi får klager, så tar vi kontakt med vedkommende og ber han roe seg. I de aller fleste tilfeller så etterkommer de politiets pålegg, og vi slipper å møte opp i hagen til folk, sier Jansen.

Ifølge loven er følgende dager regnet som helligdager;

  • vanlige søndager,
  • nyttårsdag (1. januar)
  • skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag)
  • langfredag (siste fredag før første påskedag)
  • første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars)
  • annen påskedag (første mandag etter første påskedag),
  • Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag)
  • første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag)
  • annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag)
  • første juledag (25. desember)
  • annen juledag (26. desember)