Gå til sidens hovedinnhold

Han spiste seg til døde

Da var ‘an her igjen. Dagen over alle dager. Dagen som er som en god historie, som en brilliant fortalt «stubb» som gamlelærer Hamnøy på barneskolen kalte det. Med latter, glede og kanskje en gøy slutt. Man kan jo alltid håpe på en happy ending i god Hollywood-tradisjon.

Dagen har en spesiell historie. Svensk og kongelig. Det var nemlig slik at den svenske kongen, Adolf Fredrik, døde på dagens dato, i 1771. Og da jeg slo opp i et oppslagsverk, det er jo nettopp der man skal slå opp, så slo det meg at han ikke hadde dødd av å slå seg. Han hadde «spist seg til døde».

Dermed ble hans sønn Gustav III konge av Sverige på samme dag.

Men det der med å spise seg i hjel, som muligens er mer utbredt enn man skulle tro, var interessant, så jeg måtte lese mer. Og i et svensk oppslagsverk sto det:

«Adolf Fredrik hade under en period i början av 1771 vistats på hälsohem. Efter återkomsten till Stockholm drabbades han efter en riklig måltid den 12 februari 1771 av magkramp och yrsel, fick ett slaganfall, och avled. I bulletinen om kungens död står följande att läsa: «Hans Majestes dödsfall har skett av indigestion av hetvägg, surkål, kött med rofvor, hummer, kaviar och champagnevin».

Det var altså et heftig måltid.

Gustav IIIs valgspråk ble for øvrig «Salus publica salus mea» som betyr Statens velferd er min velferd. Vi får tro han spiste sunt.

Forleden dag fikk jeg en melding fra Miami. Jeg har gode venner der og en av mine eksilcubanske venner sendte meg en historie om artisten Pablo Milanes.

Og jeg ble sittende og tenke i 14 graders kulde og drømme litt om hvor deilig det er i det området om vinteren.

Noe av det jeg liker aller best med Florida vintersdag er å spise frisk frukt, jordbær og blåbær, i solsteiken. Da føler jeg virkelig at livet er godt i tropene.

Og tankene tok meg videre til amerikansk litteratur, som jeg fråtset litt i alle de gangene jeg hadde vinterferie «over there». Hemingway sa en gang at «All moderne amerikansk litteratur kommer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn». Og huckleberry er altså navnet på de blåbærene som jeg fråtset med vintersdagen i Miami-traktene.

Det spesielle med Mark Twain var at han produserte one-linere som en maskin.

Her er noen:

«Det var en veldig god bok, men det var vanskelig å skjønne noe av det som sto der».

Det handlet i alle fall ikke om Huckleberry Finn.

Og siden det er fredag og jeg jevnlig får kjeft for innholdet i denne spalten så hører dette med: «Måteholdent måtehold er best. Umåtelig måtehold skader bare måteholdssaken».

Hils forresten Måte om du ser han.
Måte?
Ja, han du drikker med.

Livet kan være krevende , spesielt under en pandemi. I alle fall for oss som er sosialt anlagt.

Men det gjelder å være optimist, selv om Mark Twain også skrev dette:

«Det finnes ikke et mer sørgelig syn enn en ung pessimist, bortsett fra en gammel optimist».

Husk endelig på, som Twin sa:

«Den eneste måten å beholde helsen på, er å spise det du ikke har lyst på, drikke det du ikke liker og gjøre det du helst vil slippe».

Men det finnes jo andre ting å drive med enn å prøve å leve til man blir 105.

Helgen er her.

Signe stunda og lys over landet.

Nå er fredagen åpnet.

L’chaim!