– Hvert kvartal trekker vi på landsbasis ut 30 vinnere som får 10 000 kroner hver, og én som får 100 000 kroner. Til sammen betaler vi ut 1,6 millioner kroner årlig i premiepenger, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge i en pressemelding.

I fjorårets første kvartal var en mann fra Kviteseid blant de heldige kartongbretterne som vant 10 000 kroner.

I andre kvartal vant en kvinne fra Fyresdal og en mann fra Nome ble trukket ut i tredje kvartal.

Gratis å delta

Jaana Røine forklarer at det er gratis å delta i Returkartonglotteriet. Loddet lager du selv ved å skylle og brette en drikkekartong. Deretter skriver du ditt eget navn og telefonnummer på drikkekartongen, eller navnet og nummeret på en person eller organisasjon du synes fortjener pengene. Drikkekartongen leveres i den lokale returordningen, på vanlig vis.

– I 2019 har vi hatt mange barneskoler og barnehager blant vinnerne våre, i tillegg til en speidergruppe, et helsesenter, et servicesenter og en frivillighetssentral. I slike tilfeller er det ekstra koselig å betale ut premien, fordi vi vet at dette er penger som mange får glede av, sier Røine.

Kan gjenvinnes sju ganger

Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997. Det er Grønt Punkt Norge som står bak lotteriet. Trekningene skjer på 86 forskjellige steder over hele landet.

Hensikten med lotteriet er å stimulere til mer resirkulering av drikkekartong. Materialene i en drikkekartong kan nemlig gjenvinnes opptil sju ganger. Produksjon av papir fra returfiber bruker bare en fjerdedel av energiforbruket sammenlignet med produksjon fra nytt trevirke.

Flest kvinner vinner

Blant vinnerne som kan identifiseres på kjønn er det 60 kvinner og 36 menn. Dette følger en trend fra tidligere år med en klar overvekt av kvinnelige vinnere.

– Vi vet at kvinner jevnt over er litt flinkere med resirkuleringen enn hva menn er, men det forklarer ikke hele forskjellen. Vi håper uansett å få med flere menn i Returkartonglotteriet 2020. Tross alt er det gratis å være med – og den viktigste vinneren er miljøet, sier Jaana Røine.