Utgiftene til sosialhjelp går rett til værs

BEKYMRET: Nav-sjef Per Stokstad mener Skien har kommet for kort i integreringsarbeidet, og forteller at mange unge og innvandrere ikke makter å komme seg ut i jobb. ARKIVFOTO

BEKYMRET: Nav-sjef Per Stokstad mener Skien har kommet for kort i integreringsarbeidet, og forteller at mange unge og innvandrere ikke makter å komme seg ut i jobb. ARKIVFOTO Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

SKIEN: Utgiftene til sosialhjelp har gått rett til værs det siste året, og i år ligger det an til et underskudd på 5,4 millioner. Nav er spesielt bekymret for ungdom og innvandrere som ikke kommer seg ut i jobb.

DEL

Tidligere rådmann Knut Wille ropte varsku da utgiftene til sosialhjelp begynte å tårne seg opp i fjor.

Han ba staten ta ansvar for flyktningene ved å gi kommunene et tilskudd som tilsvarer utgiftene til bosetting, kvalifisering og integrering. I dag er det ikke tilstrekkelig, og mange flyktninger ender opp som passive mottakere av sosialhjelp.

– KREVER MOBILISERING

I år viser de første prognosene for 2014 et overforbruk på 5,4 millioner til sosialhjelp. Nav-sjef Per Stokstad er bekymret.

– Dette handler ikke bare om Nav og brukerne. Det handler om hele samfunnsoppdraget vårt, om arbeidsgivere, det offentlige, virkemidlene, den enkelte bruker og prioriteringene man gjør.

Alt henger sammen med alt. Det at ungdom ikke fullfører videregående utdanning, at vi ikke får flyktninger ut i arbeid, og at vi har store utfordringer innenfor rus og psykiatri. For å få ned utgiftene til økonomisk sosialhjelp, er det nødvendig å få brukerne over i arbeid, noe som krever en mobilisering innenfor mange områder, sier Stokstad.

Stokstad er særlig bekymret for ungdom, flyktninger og rusmisbrukere som ikke klarer å komme seg ut i jobb, og dermed blir en utgift for kommunen.

– GÅR IKKE OPP

– Utdanning er det viktigste tiltaket for å hindre økende sosialhjelpsutgifter. Det vi er bekymret for er dropout fra videregående. De som dropper ut av skolen har en lang vei å gå for å komme inn i et arbeidsliv. De blir gående på tiltak, og mange ender på sosialhjelp, forklarer han.

En god del av flyktningene som kommer til Skien har ingen formell utdannelse. De går gjennom kvalifiseringsprogrammet, men etterpå møter de et arbeidsliv som setter større krav enn før.

– Kommunen får statlige bidrag i fem år for de flyktningene man bosetter. Hvis vi ikke får dem i jobb etter fem år faller flyktningene ofte utenfor samfunnet og arbeidslivet, sier han.

LØPER UT

Da Nav-reformen kom i 2010, falt Skiens utgifter til sosialhjelp betraktelig. Den ga Skien tilgang på statlige virkemidler, men de er nå i ferd med å løpe ut for mange brukere. I Skien fikk nærmere 1800 arbeidsavklaringspenger, men bare for fire år. De som ikke har kommet seg ut i arbeid eller har blitt uføretrygdet, havner igjen over på sosialhjelp, og tynger kommunens budsjetter.

Nå er utgiftene igjen tilbake på 2009-nivå.

OVER TIL STATEN

Det var en stor økning i sosialhjelp på 18 prosent fra 2012 til 2013, og hittil i år kan det se ut som om denne økningen har stabilisert seg på dette nivået.

I fjor ble det gjort flere forsøk på å redusere kostnadene. Blant annet ble det forsøkt å få flere over på ytelser som er finansiert av staten, ikke kommunen.

– For å redusere utbetalingene er det utarbeidet en egen plan med flere tiltak som blant annet innbefatter styrking av interne kontrollrutiner, fortsatt mulighet for aktivitetsplikt samt utstrakt samarbeid med andre bykommuner, hvor nesten alle sliter med de samme utfordringene omkring økningen på sosialhjelpen, heter det i siste økonomirapport.

Artikkeltags