Synlige rester etter nazistisk befestning

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

SKIEN: 60 år etter den andre verdenskrig finnes det fortsatt mange spor etter den tyske, nazistiske krigsmakten i Telemark. Mange av etterlevningene fra krigen er revet, mens andre er bygd om, og en liten del står nesten helt intakt og er fredet.

DEL

Vallermyrene leir i Porsgrunn er en av de få og best bevarte militærleirene etter de tyske okkupantene. Leiren er praktisk talt urørt, og står slik tyskerne forlot den i 1945.

Forsvaret overtok leiren etter krigen, men i dag er den ikke i bruk av det militære. Vallermyrene leir ble kalt for Vallermyrene også av tyskerne. Den er blitt fredet av Riksantikvaren.

Tyskerne kalte leiren på Hovenga for «Lager Franken». Mesteparten av denne ble revet like etter krigen. Mange brukte materialene til å bygge hytter. Den grå betongmuren i Slottsbrugata er rester fra denne leiren.

STEVNEPLASSEN

På stevneplassen og ved Odd stadion i Skien bygde tyskerne en forholdsvis stor leir, den ble kalt «Lager Tühringen». Flere av brakkene fra leiren står der ennå.

Inne på stevneplassen ble to av de lave brakkene revet for få år siden. Men fortsatt står det tre lave brakker igjen, og den høye som kalles for Hall A nærmest inngangen. Dette var ridehallen, der tyske offiserer red hester som fornøyelse og tidsfordriv.

BLE REVET

Inne på Odd stadion ble det bygd til sammen sju mannskapsbrakker. Alle disse er nå revet. Den siste brakka, som i mange år fungerte som klubbhus, ble revet ganske nylig i forbindelse med utbygging av Odd stadion.

Konservartor Tor Kjetil Gardåsen ved Telemark museum ser på restene av den gamle tyskerbrakka der den ligger som pinneved på bakken. Han forteller at den er oppført med liggende kledning (vestlandskledning) som mange av de tyske brakkene. Bomberommet bak brakka er blitt fylt igjen, men inngangen er godt synlig.

TA VARE PÅ

Gardåsen mener det er fint at Vallermyrene leir er blitt fredet, så lenge det er en hel leir som er bevart og der det er mulig å se helheten. Men det er mindre igjen av leiren ved Odd stadion. Dessuten er flere av tyskerbrakkene på Stevneplassen blitt ombygd i årenes løp.

Derimot mener han det er viktig å ta vare på Hall A. De tre andre høye brakkene på Stevneplassen ble bygd etter krigen.

- Det er viktig å se hvordan brakkene er oppført rent bygningsmessig. Krigen og okkupasjonen er en viktig del av historien, selv om den kanskje ikke er så hyggelig, påpeker han.

Hall A har fått ny kledning, og det gjort en del små forandringer med bygningen. Det ene toalettet ved siden av Hall A er en av stallene der tyskerne hadde hestene sine.

BUTIKK I TYSKERBRAKKE

På Gimsøy, mellom Herkules og Jorkjend, hadde tyskerne også en leir med flere brakker og bunkersanlegg. Den het «Lager Schwartzenborn». Nesten alle disse ble revet på 60-tallet, og bunkersene ble fylt igjen. Noen av dem ble sprengt bort.

Det står bare en tyskerbrakke igjen på dette området ved Herkules. Der har Guntor Plastic og Interiørtekstil holdt til helt siden starten for 60 år siden. De første åra var det produksjon av vannslanger og skumgummi. I dag er det salg av madrasser og interiør hos 60 årsjubilanten.

I den ene enden av den gamle tyskerbrakka var det også en leilighet. Men den ble fjernet for å gjøre plass til større butikk. Det var faren til Berit Aarnes som startet firmaet, og familien bodde de første i åra i brakka.

TOTALT OMBYGD

Det er vanskelig å kjenne igjen den gamle tyskerbrakka i dag. Trepanelet ble revet en gang på 60-tallet, og bygningen er bygd om i mur. Det er bare grunnmuren igjen av den opprinnelige tyskerbrakka.

Daglig leder av Guntor, Morten Pedersen, forteller at det lenge stod et skap i lokalet med logoen til «Der Wehrmacht». Men dette merket ble malt over da skapet fikk et strøk maling.

BRAKKEBARONER

Stort sett var det norske entreprenører som bygde brakkene og påtok seg andre byggeoppdrag for tyskerne.

- Det ble sett på som en tvilsom geskjeft å bygge brakker for tyskerne, og de ble kalt «brakkebaroner». Flere av dem, også her i distriktet, tjente gode penger på dette. De ble i varierende grad straffet etter krigen. Noen fikk bøter, mens andre fikk fengselsstraff. Men dette var entreprenører som bygde seg opp også etter krigen, sier konservator Tor Kjetil Gardåsen ved Telemark museum.

Tyskerne trengte også lettmetall til flyene sine. Mye av dette metallet ble produsert på Herøya for fullt hele krigen.

- Hydro er kommet i litt mindre flatterende lys etter at flere opplysninger om denne produksjonen er kommet fram, sier Gardåsen.

STOR KOLONI

Det var til sammen 6000 tyske offiserer og soldater i Skien og Porsgrunn under krigen. Gardåsen sier Skien var en ganske stor tysk koloni med hele 5000 tyske soldater og offiserer.

Han sier det ble holdt avstand til tyskerne under krigen. Flesteparten av disse var bare unge, tyske Wehrmach-soldater som var utkalt til krigstjeneste. Ifølge Gardåsen ble det ikke brukt elitesoldater til å befeste Skien.

Derimot kom det noen SS- og Gestapofolk til Skien, og de var annerledes. De la beslag på Villa Fløyen. Gardåsen nevner blant annet SS Oberststürmbanführer Klaus Grossman, som var en sadist av verste skuffe.

STASELIGE BYGG

Tyskerne valgte seg ut staselige bygg som de syntes var representative. De som bodde der måtte flytte ut på kort varsel, eller de fikk lov til å bo i en etasje. Festiviteten i Skien sentrum var Hirdhuset. Tyskerne rykket også inn i Odds turnhall (i dag Tabernaklet) og Sportsplassen like ved. Fotballbanen til Odd på Falkum brukte de til ridebane. Den var i elendig forfatning etter krigen, og skadene ble taksert til 500 000 kroner i 1945-kroner.

Høyers hotell ble administrasjon for tyskerne (Orstkommandantur). Tyske offiserer flyttet også inn på Odd Fellow i Skien.

Flere av skytestillingene og artilleriplattingene ble revet etter krigen. Men det står blant annet en skytestilling på Haugsåsen som skulle forsvare Menstad havn.

Artikkeltags