29 av de 67 studentene ved forkurset til ingeniørutdanningen fikk strykkarakter i fysikk, i 2011.

- De må kunne noe elementær matematikk for å ta fysikk. Men det er veldig svake mattekunnskaper blant studentene, forklarer førsteamanuensis Carlos Dinamarca ved Høgskolen i Telemark.

Han har undervist forkursstudentene i fysikk i fire år. Og han mener mange av studentene tar for lett på oppgaven(e).

- Studentene vil ha det enkelt. Men for å få gode resultater, må du jobbe. Mange utnytter ikke sitt potensial. De er veldig interessert i formler, som de pugger. Men de forstår ikke prosessene. De strever med å tenke. Med en gang jeg leverer ut oppgavene, vil de gjerne ha løsningsforslaget av meg. Men jeg vil gjerne få dem til å sette i gang tankeprosessen, sier Dinamarca.

Han peker på at det er mange som ikke deltar i øvingstimene.

- Det er et godt tilbud, som de ikke benytter. De som deltar aktivt, klarer seg ofte godt.

Forkurset er et ettårig studieløp, og er et alternativt løp for å kvalifisere seg til ingeniørutdanning. Det er et tilbud til dem som har yrkesfaglig og praktisk bakgrunn, men mangler nødvendig teori fra videregående skole for å kunne søke ingeniørutdanning.

I fagene matematikk og fysikk tas det sikte på å gi studentene et godt grunnlag for videre ingeniørstudier.

POTENSIELL ENERGI

I år er det cirka 60 studenter på forkurset. Halvparten av dem har møtt opp til fysikkforelesning denne fredag ettermiddagen, hvor tema er potensiell energi - og mekanisk energi og arbeid.

- Stillestående energi er det samme som potensiell energi. Hvor høyt må en kubikk med vann ligge for å produsere én kilowatt? undrer Dinamarca, og setter opp en formel undertegnede, som er trygt plassert på bakerste rad, ikke forstår et plukk av.

Men flere av elevene på de fremste benkeradene er med, og svarer villig.

- Jo, fysikk er vanskelig, erkjenner studenten Lars Håkon Ramstad.

Han fortsetter:

- Men hvis du møter opp på forelesningene, og gjør det du får beskjed om, tror jeg det går greit. Det er elevene det står på, ikke læreren, sier Ramstad som har elektrofag fra yrkesskolen.

DÅRLIG GRUNNLAG

Stig Nilsen er studiekoordinator ved forkurset. Han underviser studentene i matematikk, hvor det var en strykprosent på 25 i 2011. Totalt i alle fag var det 21,6 prosent av studentene som ikke bestod forkurset.

- Det er veldig variabelt nivå på studentene når de begynner her. Matte krever hardt arbeid. Noen tar en sjanse, de satser på at det skal gå uten å jobbe noe særlig med faget. Det bringer strykprosenten opp. Dette er et fag hvor det ikke nytter å synse seg til ståkarakter, sier Nilsen.

Helhetsinntrykket til studiekoordinatoren er likevel at studentene gjennomgående er hardt arbeidende.

- Det er bedre stell her enn på videregående. Og de som sliter med matematikken, har et dårlig grunnlag fra ungdomsskolen.

FRAFALL

- En ting er stryk, men det er enda verre enn som så. Frafallet er høyt underveis, sier Jens Aarnes, som var leder ved forkurset fra 2000 til 2009.

- Forkursstudentene sliter med fysikk og matematikk, og det har de gjort lenge. De kan for lite.

Nå underviser Aarnes studenter som har vært noen år ute i arbeidslivet; de som tar den såkalte Y-veien.

- De er mye mer motiverte enn de som kommer rett fra videregående, og strykprosenten er mye lavere.

IKKE ALARMERENDE

Det er ikke bare forkursstudentene som sliter med matematikken. Ved den treårige byggingeniørutdanningen var det en strykprosent på 43,8 i 2011, men da på den mest avanserte matematikken.

- Mattefaget er ikke uproblematisk. Strykprosenten i matematikk er høyere enn den generelle strykprosenten ved høgskolen. Teknologiske fag har både flere topp- og strykkarakterer enn for eksempel helsefagene. Men det er ikke alarmerende resultater i matematikkfaget de seneste årene, sier Kai Kristensen, studiekoordinator for matematikk og fysikk på ingeniørutdanningen.