Gå til sidens hovedinnhold

Ny runde om tomteprisen

Artikkelen er over 16 år gammel

Skien kommune og grunneier Ole Andengaard er inne i sin andre omgang i retten om hva som er riktig pris for skoletomten på Mæla.

De har ikke blitt mer enige siden sist, Skien kommune og grunneier Ole Andengaard. Mens kommunens advokat Rolf Haugen argumenterer for at kommunen bør betale 12 kroner per kvadratmeter for den 37 dekar store skoletomten, er grunneierens advokat, Thorstein Vale, like klar på at 500 kroner kvadratmeteren er rett pris.

MELLOMLØSNING

Spriket mellom de to sluttsummene er formidabelt. Skien kommune ønsker å slippe unna med 463 000 kroner for hele det eksproprierte arealet, mens Andengaard krever 18,5 millioner kroner i erstatning. Da saken var oppe i skjønnsretten i fjor, landet retten på en mellomløsning - som ingen av partene var fornøyd med. Skjønnsretten kom frem til at tomteprisen måtte legges til grunn - og la seg deretter på en pris per kvadratmeter på 200 kroner. Dette blir til sammen omlag 10 millioner kroner, men retten nedjusterte verdien til 7,5 millioner og argumenterte med at tomten neppe kan bygges ut på mange år.

BARE SKOLE

Begge parter har anket skjønnsrettens dom, og lagdommer Nils Simonsen leder overskjønnet som nå skal avgjøre prisen på skoletomta. Et sentralt spørsmål er om området er å regne som landbruksareal eller som byggeareal.

- Det saken dreier som er hva som er påregnelig alternativ utnytting av tomten. Hva ville grunneieren kunne bruke dette arealet til hvis ikke kommunen hadde kommet med skolen sin? Ville han ha kunnet legge ut boligtomter? Nei, besvarte Haugen sitt eget spørsmål - det ville han ikke. Det er ingen annen utnyttelse som ville blitt tillatt der, uten veldig viktige samfunnsformål slik som skole. For å oppnå tomtepris må det være påregnelig at grunneieren skal få bygge der - og det er veldig lite sannsynlig, konkluderte kommunens advokat.

POPULÆRT

Advokat Vale slo øyeblikkelig fast at det er omsetningsverdien i området som det skal tas hensyn til når erstatning skal fastsettes.

- Dette området ligger i byens mest populære boligstrøk, det er byggeklart, det er flatt, det er gangavstand til sentrum og det er det siste store sentrumsnære området som kan bygges ut, poengterte han. I skarp kontrast til kommunens syn, mener grunneier at området ikke hadde vært fredet som landbruksområde hvis ikke skolen kom.

- Dersom ikke skoletomten hadde kommet på tale, så ville dette området vært vedtatt til tomtebygging, slo Vale fast.

LITE SANNSYNLIG

I 1995 ble det behandlet en sak der administrasjonen foreslo at hele området til Andengaard, på omlag 100 dekar, skulle reguleres til boligtomter. Dette endte med at et enstemmig bystyre vedtok at området ikke skulle brukes til tomter, men tvert i mot omreguleres til LNF-område - som er landbruk, natur og friluftsliv. Kommunens advokat brukte denne saken for å vise hvor lite sannsynlig det er at området ville blitt regulert til boliger.

UNDERLIG

Advokat Vale brukte den samme saken for å bevise det motsatte, og han la vekt på at både administrasjonen og de fleste høringsuttalelsene var positive til at området skulle brukes til boliger.

- Det var kun politikerne som var imot dette, og de hadde ingen begrunnelse, påpekte han. Vale gjorde også et poeng av at politikerne i samme åndedrag regulerte ti dekar til grøntkorridor.

- Veldig underlig. Hvorfor skulle man gjøre det i et landbruksområde? Men kort tid etter dukket altså skolen opp, påpekte han.

Retten har satt av tre dager til saken.