Porsgrunnsmannen ble først kjent i mediene da han for noen år tilbake ble internert i USA og senere deportert av Secret Service etter alvorlige trusler mot president Barack Obama. I september 2013 ble han i Nedre Telemark dømt til fengsel i ni måneder for trusler om å sprenge en gjødselbombe i Porsgrunn. Han ble også funnet skyldig i trusler om å «kappe ballene av» tidligere statsminister Jens Stoltenberg. I tillegg er han også dømt for trusler mot næringslivstopper, journalister og politifolk.

Les også: - Det verste jeg kunne oppleve i jobben min

STORHETSTANKER

Under rettssaken mot ham ble det gjennomført en prejudisiell observasjon av ham som konkluderte med at han er strafferettslig tilregnelig.

I dommen står det allikevel at bloggeren har paranoide trekk og en del storhetstanker om seg selv.

– Tiltalte har valgt å true slike personer eller objekter som han har ment at kan gi største effekt, skriver tingrettsdommer Øyvind Haugen i dommen.

– SANNHET ER VIKTIGST

Til TA.no sier han fredag at han har dokumentasjon og beviser for påstandene han kommer med mot Worpvik.

– Men jeg tviler på at vitnene er interessert i å stå fram med dette, da risikerer de meddom, legger han til.

– Det er alvorlige påstander du kommer med hvorfor har du ikke politianmeldt dette?

– Jeg har ikke tiltro til politiet, autoritetspersoner eller rettsvesenet lenger, de har dømt meg selv om jeg er uskyldig, sier 40-åringen.

– Du navngir veldig mange personer i bloggen, hvorfor skriver du ikke under med ditt eget navn?

– Jeg ser ingen grunn til det, dessuten ønsker jeg å beskytte familien min, sier han.

– Hadde det ikke vært mer redelig å skrive under med ditt virkelige navn? Ville det ikke gitt deg mer kredibilitet?

– Sannheten er viktigere enn å framstille mitt personlige ego i et positivt lys.

– Hadde det ikke vært greit å stå for det man skriver da? Du framsetter alvorlige anklager mot andre personer og offentliggjør dem med navn og bilde?

– Alle som skal vite det vet hvem jeg er, sier 40-åringen.

FRYKTER IKKE RETTEN

Han sier at han ikke frykter å bli saksøkt for publiseringene sine.

– Det driter jeg i, jeg skylder staten masse penger fra før. Om det er en million eller en milliard bryr jeg meg ikke om.

Han ser ingen grunn til å slette det han har lagt ut.

– Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre, kanskje jeg har en god idé når jeg står opp i morgen, legger han til.

Men er det ikke litt drøyt å skrive det du gjør om mange av disse personene?

– Jeg må tydeligvis skremme meg til respekt, hvordan skal jeg bli renvasket hvis jeg ikke har respekt? For første gang siden jeg flyttet hit føler jeg at jeg har respekt, avslutter han.